skraatak85

Jeg har vært på kino og sett den norske filmen «Som du ser meg». Og jeg tok faktisk med meg en venn. Kino er en enkel måte å være sosial på. Du sitter i et stummende mørke og har faktisk ikke lov til å prate. Slike regler liker jeg. Filmen er stjernespekket med norske kvinnelige (!) skuespillere. Ane Dahl Torp spiller en classy bortskjemt wannebe-hipster, bare slik hun kan. I tillegg møter vi blant andre Anne Marit Jacobsen, Trine Wiggen og Laila Goody som brukes altfor sjelden i norske filmer.

«Som du ser meg» forteller brilliant hvor lett kommunikasjonssvikt oppstår mellom mennesker. En tue kan velte ett helt lass! Den viser ærlige og klamme situasjoner som du garantert vil kjenne deg igjen i. Kvinnene i filmen viser nøyaktig hvordan det er. Hvordan vi kvinner aldri klarer å si ting rett frem, men kaver rundt grøten for å opprettholde en slags fasade. I «Som du ser meg» blir vi konfrontert med alle våre hverdagskonflikter i et humoristisk lys. Det er ingen som vil hverandre vondt, men ender likevel opp med å såre hverandre. Gjenkjennende? Javisst!

Filmen er usminket, grå, mørk, smal og tragikomisk. Det jeg liker spesielt godt med filmen er dens latterliggjøring av kunstnere og overklassen...«Fin den jakken der, er den fra Berlin, eller?»

se12me