Hvordan går det?

Et avsnitt i serien: "Jeg, en gråblogger"

Når folk spør hvordan det går og jeg svarer: «helt jævlig», så merker jeg at de ikke takler det. Mange er ikke interessert i det virkelige svaret eller har ikke tid og overskudd til mitt mas. Når folk ikke vil vite svaret så synes jeg de bør slutte å spørre. Det blir for dumt å si ting bare fordi «det er sånt man gjør».  Men sånn har det blitt. Noen ganger er det jo hyggelig, da. Spesielt når jeg har gode nyheter å fortelle. Som for eksempel en skadefri uke. Men som oftest har jeg noe kjipt å komme med.  Selv om jeg har øvd, klarer jeg fortsatt ikke å si den høflig og vanlige frasen «jo, takk, bare bra» som de nok forventer å høre. Men jeg har litt manerer så nå er standard svaret mitt: «Greit nok». 

Hvordan går det med deg?

Stikkord:

19 kommentarer

Mia

10.11.2012 kl.13:21

Kjenner meg igjen. De aller, aller færreste spør fordi de bryr seg, så derfor har jeg også vent meg til å svare at det går bra, uansett.

Joda, det går... ikke kjempebra, men jeg overlever.

skraatak85

10.11.2012 kl.13:22

Mia: Godt å høre. Stay alive!

Rune

10.11.2012 kl.13:30

-Hvordan går det?

"Det går"

..virker alltid <3

Bjørn Hølbakken

10.11.2012 kl.13:39

Det er ikke så lett å forholde seg til "Helt jævlig" når en hilser på noen. For kanskje var spørsmålet om hvordan det går kun ment som en tilnærming, eller en liten vennlighet i forbifarten. På samme måte som et smil eller en klem.

"Et helt jævlig" kan derfor skape en avstand, fordi det får en til å gå i forsvar, mer enn at de du svarer kommer nærmere deg av ærligheten din.

I stedet for "Helt jævlig", kan du jo svare noe som "Litt annerledes". Eller noe i den duren. Og se hva som skjer da.:)

Bjørn

June

10.11.2012 kl.14:10

Går heilt greit.

Eg likar deg!

skraatak85

10.11.2012 kl.15:56

Rune: Takk for tips!

skraatak85

10.11.2012 kl.15:57

Bjørn Hølbakken: Takk for konstruktiv tilbakemelding. Skal vurdere det. Men hvordan går det med deg?

skraatak85

10.11.2012 kl.15:58

June: Godt! Liker deg og.

Tine

10.11.2012 kl.15:58

Helt enig, ikke spør hvis ikke du er interessert i svaret.

Renate

10.11.2012 kl.17:36

"Det går ok, slutt å mas"

Når folk spør, uten å meine det, føles det mest som mas.

Betty

10.11.2012 kl.18:00

Altså. Når folk spør "Hvordan går det?" er det som regel ei høflighetsgreie. Det merker du. Det er akkurat som å snakke om været. Når man snakker om været er det ikke fordi været som sådan er så himla interessant, det er for å vise at man har lyst til å snakke, selv om man gjerne ikke har tusen ting å si.

Så når folk spør "Hvordan går det?" mener de ikke egentlig å spørre om det, de ønsker bare å vise en mild interesse og å starte en samtale. Hvis folk midt inni en samtale derimot, folk du kjenner, spør "Men hvordan går det?" eller "Hvordan har du det egentlig?", DA kan du si at du har det helt jævlig. Det finnes faktisk en del normer for hvordan man skal te seg i en samtale. Når du er på jobbintervju og det åpnes med "Hei, hvordan går det?", ja, da sier det seg selv at man sikker "jo, takk, bare bra". Det er ganske uhøflig å dytte personlige problemer på folk som bare ønsker å vise høflighet, og det tror jeg både du og resten av kommentarfeltet her vet.

skraatak85

10.11.2012 kl.18:10

Betty: Jeg skjønner jo at det kan være høflighetsfrase...og at svaret må ta hensyn til situasjonen. Uansett så synes jeg det burde være mer åpenhet om hvordan en har det. At spørsmålet (som blir brukt så ofte) blir besvart og diskutert på ærlig vis. Selv om vedkommende bare mener å være høflig så tillater jeg meg å svare ærlig.

NA

10.11.2012 kl.18:34

Supert! Hahah.... Er enig i det du skriver. Selv har jeg glefset tilbake litt for mange ganger om folk har spurt. For når folk egentlig ikke vil vite svaret, hvorfor spør de da? Er så meningsløst hyklersk og avstumpende å spørre ting man ikke vil ha svar på, sånn helt egentlig. :)

Jeg synes det er helt fab du svarer ærlig. Heia! Håper det går bedre, meget snart. <3

-NA, nymfoman sexblogger

11.11.2012 kl.12:19

Takk for at du spør, skraatak.:)

Vanligvis når noen jeg ikke kjenner veldig godt spør hvordan det går, pleier jeg å svare: "Det rusler". Noe som i mitt hode betyr at jeg er i bevegelse, men ikke helt i Warp speed.:)

Men jeg har det faktisk veldig bra for tiden. Noen ganger gjør livet litt vondt, og noen ganger smiler jeg over hele fjeset, andre ganger er det som å være i Limbo, men stort sett er det på det jevne. Det vil si til at jeg selv er til å leve med for meg selv, at jeg stadig opplever noe jeg er i stand til å ta inn over meg, og eventuelt glede meg over. Som for eksempel det jeg opplevde som humor i ditt lille spørsmål til meg.:)

Ha en fin søndag.:)

Bjørn

Ps. Jeg liker bildet av deg i kjøkkenskapet. Veldig talende. Noen ganger sier et bilde ting på en treffende måte. Og dette bildet traff meg.

skraatak85

11.11.2012 kl.12:25

Anonym: "Det rusler" et godt uttrykk! Gledelig at du så humoren i innlegget mitt;)
Ps. Det er ikke et kjøkkenskap, men et garderobeskap jeg sitter i.

Karen

11.11.2012 kl.15:07

Husker hvor mye jeg hatet å få det spørsmålet før. Nå er det mest fint. Men de som spør må mene det, og de som mener det får også et skikkelig svar - enten det er på godt eller vondt:)

skraatak85

11.11.2012 kl.15:45

Karen: :D

Mona

12.11.2012 kl.13:42

Interessant tema, dette. Sjølv synes eg det er ein vanskelig balansegang kva eg skal svare når folk spør om slikt. Er redd for å dytte problema mine over på andre, for folk har jo stort sett nok med seg og sitt. Så eg svarar stort sett ulike variantar av at det går greitt («greitt», «ok», «sånn passe» el.l. Likte for øvrig Bjørn sin variant «det rusler»). Samtidig kan eg føle meg falsk når eg svarar at det går greitt når det eigentlig ikkje gjer det. Og korleis skal folk då forstå at eg ikkje fiksar studie og jobb? Dessutan kan det bli veldig einsamt å vere aleine med det som er vanskelig, når kontrasten blir for stor mellom det ein viser utad og slik ein har det på innsida.
Ein kan skyve folk vekk ved å svare «heilt jævlig» når dei spør korleis det går, men det kan også skape avstand og kulde når ein alltid svarer «jo, takk, bare bra», særlig når angsten og einsemda skrik på innsida.
Eg trur dei aller fleste menneske har behov for å uttrykkje seg sant på eitt eller anna vis, i nokre settingar, anten det skjer gjennom ord, musikk, bilete eller andre utrykksformer. Har ikkje finne mi form enno, men eg trur det er på tide eg gjer det. ;-)

skraatak85

12.11.2012 kl.14:28

Mona: Takk for fin kommentar! Synes absolutt du bør finne din form etterhvert. For behovet å uttrykke seg forsvinner aldri. Enten det gjelder hvordan en har det eller tar det;)

Skriv en ny kommentar

skraatak85

skraatak85

28, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin




Kategorier

Arkiv

hits