FORESTILLINGEN

Et avsnitt i serien: "Jeg, en gråblogger"

Jeg var sent ute til et viktig møte. Likevel ble jeg stående og hakke løk. Kroppen stresset. Blodsukkeret sank. Men jeg konsentrerte meg om løken. Da det var 11 minutter igjen til møtestart gikk det galt. Jeg så ned på fingeren min og blodet som blandet seg med løken. Tuppen av pekefingeren dinglet. Jeg tok fatt i tørkerullen og rullet papir rundt fingeren. Jeg løp ned trappene mot møtelokalet. På veien ringte jeg far og fortalte hva som hadde skjedd. Han ble stresset og bekymret, akkurat slik jeg hadde forutsett. Han ba meg være voksen å ta ansvar.

Jeg var allerede for sen til møtet og dro derfor en tur innom apoteket på kjøpesenteret. Jeg spurte vennlig om jeg ikke kunne få kjøpe et plaster. En blåkledd dame ville gjerne se på fingeren min. Dermed ble jeg nødt til å komme inn på bakrommet. Rommet var hvitt og full av medisinskap. Jeg kjente hvordan søvnen kom snikende og at løken rispet i halsen. Da den blåkledde spurte om jeg ville sitte på en krakk, forstod jeg at jeg befant meg i en unik situasjon. Den måtte utnyttes. Papiret ble fjernet og blodet rant nedover den hvite legefrakken hennes. Hun holdt rundt meg og jeg kjente en omsorg jeg hadde savnet i mange år. Telefonen min begynte å dure. Bekymringsmeldinger fra far og kollegaer fra møtet, begynte å tikke inn. All denne oppmerksomheten var som blod på tann. Jeg fikk lyst på mer.

Jeg fortalte med svak stemme at jeg var dårlig. Jeg ville ligge på gulvet. Jeg prøvde å besvime. Mens jeg lå på det hvite gulvet dekket med blodflekker, hørte jeg apotekeren kontakte Securitas og ekstra personell. Jeg var blitt viktig. Folk ville ta seg av meg. Når jeg myste med øynene, så jeg tre sortkledde menn som undersøkte meg med bekymrede blikk. De vurderte om jeg var en narkoman. Men jeg fortsatte å klynke på best mulig vis. De målte pulsen min. Den var lav. De trodde det verste. Men jeg visste at det skyldes lav blodsukker. Da de nevnte ambulanse lå jeg meg i fosterstilling. Inni meg ropte jeg et stort halleluja.

Så kom tre hvitkledde menn og bar meg ut i ambulansen. Vi kjørte med blålys mot legevakten. Ville de avsløre meg, tenkte jeg? Skuespillererfaringen fra jeg var liten kom til nytte. På legevakten fikk jeg pleiersker som tok seg av meg. De fant også den lave pulsen bekymringsfull. Dermed bar det videre i ambulanse til sykehuset. Underveis klarte jeg å skrive en melding til mine kollegaer om hva som pågikk. Nyheten spredte seg videre og telefonen min glødet som aldri før.

På sykehuset ble jeg dessverre avskrevet altfor fort. Servering av kaffe og vafler, medførte stigning i blodsukkeret. Jeg var nå frisk. Legene ristet på hodet og kalte meg for et merkelig tilfelle. De ga meg tilbud om overnatting, men så god var ikke kaffen. Jeg dro hjem og fortalte historien videre til venner og bekjente. De kalte meg tøff. De var bekymret for meg. Jeg tenkte; er det mulig å dra dette enda lengre?

Stor ståhei for ingenting. #LOL

Stikkord:

35 kommentarer

Bjørn Hølbakken

17.06.2013 kl.17:37

Herlig!:)

Helene

17.06.2013 kl.20:00

Hehe, herlig historie, ja! Man må jo nyte en slik sjanse når man får muligheten til det :-D

Mandagsmor

17.06.2013 kl.20:01

Din luring! Snike seg til omsorg på den måten der. ;) Håper finger'n har det bra nå?

skraatak85

17.06.2013 kl.20:04

Mandagsmor: Hehe...fingeren har det helt fint!

anonym

17.06.2013 kl.20:08

Gjort det samme..

17.06.2013 kl.20:23

var ikke dette litt unødvendig ettersom både ambulansepersonell og sykehuspersonell har viktigere ting å bruke tiden sin på?

Anonym

17.06.2013 kl.20:27

Er det bare jeg som syns dette er dumt?

tenk om noen andre trengte den ambulansen?

tenk om du virkelig blir dårlig en gang og ingen tror deg?

Slik leker man ikke med...

Lene Jeanette Taralrud

17.06.2013 kl.20:30

Hehe, måtte le litt nå :)

skraatak85

17.06.2013 kl.20:32

Lene Jeanette Taralrud: Så bra!

17.06.2013 kl.20:50

morsom historie, men du er da vell virkelig ikke så oppmerksomhetsyk? makan

Svartfoto-foto & hverdag

17.06.2013 kl.20:52

haha fin historie men serr er det faen meg sant

Tine

17.06.2013 kl.20:52

Utrolig bra skrevet, jeg fikk meg en god latter :) Håper fingeren er pent tråklet på igjen.

mitthybelliv

17.06.2013 kl.21:26

Hahaha, jeg ler!

skraatak85

17.06.2013 kl.21:26

mitthybelliv: Godt å høre!

Knut

17.06.2013 kl.21:56

Det kan dessverre lett oppstå altfor lavt blodsukker ved spiseforstyrrelser Johanne. Man kan fort besvime da. Du har like stor rett på hjelp som andre. At du tar det med humor, er jo bare positivt :-)

Edward C

17.06.2013 kl.22:03

Det gjorde egentlig dagen min litt! haha! konge!

skraatak85

17.06.2013 kl.22:33

Edward C: Topp!

skraatak85

17.06.2013 kl.22:33

Knut: Takk for en forståelsesfull og støttende kommentar!

skraatak85

17.06.2013 kl.22:34

Anonym: Takk for kritisk kommentar.

Jeg deler din bekymring for overdreven, unødig bruk av ambulanser og andre helsetjenester.
Den dagen jeg skriver om ble jeg faktisk dårlig på apoteket. Ting skjedde fort.
Men jeg var ikke dårligere enn at jeg klarte å tenke kritisk rundt hva som skjedde. "Var det helt 110% nødvendig at jeg fikk den omsorgen jeg fikk?"
Det er denne kritiske tenkningen jeg rendyrker/overdriver - i teksten. Beskrivelser av svimmelhet, slapphet og kvalme kan jeg ha utelatt.
Hvor reellt mitt behov for helsetjenester faktisk var den dagen, er vanskelig å svare på - både for meg og for andre.
Usikkerhet og ambivalens, som jeg prøver å skildre med litt ironi og humor, rundt dette å motta helsetjenester, tror jeg ikke jeg er alene om.

Maryann

17.06.2013 kl.22:42

hahahh

lykkkeliten89

18.06.2013 kl.08:31

Bildet av deg i sengen og historien var jo fantastisk! God start med dagen:) men er glad det gikk bra med deg til slutt. Litt omsorg er godt iblant

skraatak85

18.06.2013 kl.08:47

lykkkeliten89: Hyggelig å gi deg en god start på dagen:) Både humor og omsorg er viktig. Hver dag.

ann judith

18.06.2013 kl.10:30

Fin overlevelsestrategi;)

Grublerinne

18.06.2013 kl.16:50

Så utrolig bra skrevet, hærlige deg :) <3 <3

Jeanett

18.06.2013 kl.22:22

Trist hvis du får så lite oppmerksomhet at du må "lyve" for å få litt. Kan på en måte forstå deg, for vi alle har vel egentlig innerst inne lyst til å oppleve hvordan det er å bli tatt skikkelig vare på, tatt på alvor osv. Men samtidig burde du tenke litt på at det faktisk finnes mennesker som trenger hjelp men som kanskje ikke fikk den fordi de brukte styrker på deg. Gjelder selvfølgelig ikle bare deg, men andre som utnytter helsevesenet på den måten.

Kristina

18.06.2013 kl.22:37

Anonym: Jeg håper det bare er du som syntes dette var skikkelig dumt, for dette er skikkelig morsomt! Humor kalles det. Du burde prøve det! (Fantastisk skrevet, Johanne).

Frida

18.06.2013 kl.23:28

Hahahahaha! Ler

skraatak85

19.06.2013 kl.08:16

Kristina: Takk for gode ord, Kristina. Gleder meg at du likte historien!

skraatak85

19.06.2013 kl.08:18

Jeanett: Se hva jeg har svart "anonym" litt lengre oppe i kommentarfeltet.

Sandra Marie

08.07.2013 kl.04:43

Ehm, haha? Greit nok, gøyal historie, men mest av alt utrolig patetisk og unødvendig om du hele tiden visste at du bare hadde lavt blodsukker, da kunne du jo bare ha sagt det?

skraatak85

08.07.2013 kl.19:41

Sandra Marie: 1. Lavt blodsukker gjør at du blir sløv, mister konsentrasjonen og kommunikasjonsevne.

2. Det er en viss ironisk undertekst, som du kanskje ikke fikk med deg...

Sandra Marie

08.07.2013 kl.23:56

Vet da det :) Men virket som du bare lot som, da. Jo, så det, men du virka seriøst også ;) Så ikke lett å vite når man skriver på nett..

Sandra Marie

09.07.2013 kl.03:01

Siden du skrev "Prøvde og besvime.."

Gunnhild Resell Rød

25.11.2013 kl.08:09

Hahaha, dette gjorde så definitivt min dag bedre! Kommentarene til enkelte er også underholdning så det holder! Et under at jeg ikke har sett dette innlegget før.

skraatak85

25.11.2013 kl.09:21

Gunnhild Resell Rød: Så bra! Hyggelig at du likte innlegget (og at du oppdaget det, sent, men godt:)
Kommentarfeltet er et kapittel for seg selv og må absolutt leses.

Skriv en ny kommentar

skraatak85

skraatak85

28, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin




Kategorier

Arkiv

hits