EN MISERABEL JUL

Et avsnitt i serien; "Jeg, en gråblogger"

Julaften ble jeg sittende med min gamle tunghørte far med tegn til Alzheimer. Hos oss var det ingen masende, svettende, løpende og skrikende barn i matrosdress som sloss om pakkene under juletreet. Å nei.

Min far er blitt så gammel at han ikke har giddet å vaske tak og vegger. Ei heller er det spor av julepynt. Bortsett fra en rød duk innkjøpt på Rema 1000 lille julaften. Men den ser vi nesten ikke. Far er redd for å grise den til så derfor har vi en fæl plastduk over.

Ingen av oss er særlig glad i julemat, så vi mister flere timer med koking av saltkjøtt, skrelling av poteter og kunsten å lage riskrem. Likevel klarer vi og svi kjøttkakene og må kompensere med tørre innkjøpte kjeks for å bli mette. Ikke godt nok til publiseres på sosiale medier.

Jeg vil i det minste ha det bekvemt så dagens antrekk er joggedress og tøfler. Når middagen inntas viser klesantrekket seg å være høyt praktisk. Jeg søler brun saus på genseren og ertestuing fester seg på buksen og detter ned på gulvet. Far stønner dog litt over at han faktisk har støvsugd, men jeg vet at det bare er løgn.

Familien min er ikke opptatt av religion så julegudstjenesten glimrer med sitt fravær på 3. året. Dermed får jeg ikke muligheten til å hilse på fjerne bekjentskap, kleine møter med naboen hvor man ønsker hverandre en god jul og håpløse løfter om at det må bli flere sosiale treff i det nye året.

Den stusselige haugen med 3 pakker er pyntet med puter, men til ingen nytte. Etter 2 minutter er hele pakkesekvensen over og jeg er to par strømpebukser rikere. Begge i størrelse XL. Typisk tante. Jeg innser at jeg må i butikken for å bytte. Stress delux. Det som skulle være høydepunktet ble ikke annet enn en middelmådig tragedie. 

Gamle far er så sliten at han må sove middagslur. Igjen blir jeg sittende mutters alene foran tv-skjermen med en dårlig julefilm. Ensom må jeg slite meg gjennom de obligatoriske filmene og kose meg i hjel. Det er vanskelig å følge med på skjermen når man blir blendet av julelysene fra nabohusene. Når sølvguttene dukker opp på skjermen må jeg dempe lydnivået for ikke å vekke pappa. Uten å kunne høre sangen mister guttekoret all sjarm.

Ingen som kan lytte når jeg vil fortelle at jeg så vidt holdt ut årets studier. Og min krystallklare avgjørelse om å legge mastergraden et visst sted.  Og ikke minst, min utallige fortelling om at jeg fortsatt er singel og har ingen planer om å endre sivilstatus med det første. Det er trist. For det er virkelig en historie av en tristesse du ikke har hørt maken til.

Når det nærmer seg midnatt hører jeg naboene som kommer hjem fra juleselskap. De roper og ler hele veien fra oppgangen til de låser døren i 5. etasje.

Jeg gråter meg i søvn lenge før midnatt, men trøstes av tanken på at det er et helt år til neste gang.

God jul!

Stikkord:

8 kommentarer

Tine

25.12.2012 kl.11:18

Veldig bra skrevet, men jeg håper du har smurt godt på og at det ikke var så ille. Julaften er en forskjellig dag for oss alle, og en kan faktisk være ensom midt oppi elleville unger og oldemødre også. God jul, håper det tar seg opp når du tar regien :)

bibbi

25.12.2012 kl.12:50

Vet ikke helt hva jeg skal si, men håper ikke dette er din jul. Det høres ikke ut, som du da har det spesielt greit.

Jeg har ikke denne høytiden som noen favoritt, men synes det har gått litt bedre i år enn i fjor. Så det går fremover.

Ønsker deg en fin dag .

Klem

Erick

25.12.2012 kl.12:53

God jul, Johanne! Håper (som nevnt over) at det ikke var fullt så ille som du skulle ha det til, krysser fingrene for at ting tar seg opp! Forøvrig er jeg også glad for at det er over, julen har blitt så veldig stressende.

Sees :-)

Valkyrje

25.12.2012 kl.13:25

God jul, Johanne. Du skriv veldig godt.

Bjarte Bjørkum

25.12.2012 kl.14:45

Dette var jo tragikomisk, og jeg håper alt er oppdiktet. Ellers må jeg be deg ta grep. Eller så må noen ringe Juletilsynet.

:-) Bjarte

skraatak85

25.12.2012 kl.15:06

Bjarte Bjørkum: Hehe...det var bare trash-litteratur:)

Mostly

25.12.2012 kl.17:39

Dette fikk meg til å tenke på Rolf Just Nilsens "Julekveld i skogen" og Linda Eides "Veslelesba". Litt sånn småmakabert, men med trekk i seg som mange sikkert opplever! Det er lenge siden jeg sluttet å like julen. Man skal være forpliktet til å "stråle" så mye, og si "god jul" til de man egentlig ønsker dit pepperen gror. Og hver gang man setter på TV eller radio er det ett eller annet kor som gnåler på "Deilig er jorden". Det er jo ikke SANT, en gang, for svært mange! Men jeg traff med solidaritetsgavene mine, og gubben lager verdens beste kålrabistappe. Både solidaritet og kålrabistappe skal jeg ønske meg mye mer av i det nye året, med alle sine herlige, u-julete hverdager!

Jenny

28.12.2012 kl.09:51

Bra formidlet og viktig påminnelse. Julen er tristesse for noen. Dessverre.

Skriv en ny kommentar

skraatak85

skraatak85

28, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin




Kategorier

Arkiv

hits