SVAR OM ANTIDEPRESSIVA

Etter innlegget "min antidepressive morgenstund" har jeg fått spørsmål i kommentarfeltet, men også via mail. Det er hyggelig at innleggene mine vekker reaksjoner og nysgjerrighet. Derfor litt mer om antidepressiva og angst/depresjon:


Det er fortsatt et stort tabu. Det er nettopp derfor jeg skriver åpent om det på bloggen. Ja til mer åpenhet! Jeg orker ikke å bruke piller i ensomhet.


Jeg var lenge kritisk til piller, og brukte lang tid på å finne rette sorten og riktig dose. Hvorfor jeg velger å ta dem? Alternativet er verre. For meg står valget mellom piller og å ha det nokså vondt.  Jeg tar dem ikke for å bli "lykkelig". Jeg tar dem for å dempe smerte. Skal jeg bli lykkelig,  -...litt lykkelig,.... ser jeg på tv-serien "Lykke".  Sånn er det bare.


For meg er pillene en midlertidig løsning. En slags krykke eller støttehjul, om du vil, mens jeg prøver å få det mindre vondt. For jeg vil og kan klare meg uten. Men akkurat nå i min situasjon er det best slik. Det er vanskelig å forklare mer detaljert om smerte, uten å bli for privat. Hva pillene gjør for meg er nødvendig. I hvert fall for en stund.  


Håper dette var litt oppklarende. Hvis ikke er det bare å spørre videre...

Stikkord:

9 kommentarer

Tine

10.04.2013 kl.19:26

Enig med deg, ja til åpenhet! enten det er på den ene eller det andre feltet. Du egnet deg bra som vinduspryd i går :) Holder på å bestille billetter til mitt første arrangement på Litteraturhuset, så jeg håper det ikke er utsolgt før jeg får tilbakemelding fra de jeg vil lokke med meg :) Ha en strålende kveld!

Karen

10.04.2013 kl.21:31

Åpenhet er gull. Og du er tøff.

Ekahm

10.04.2013 kl.21:31

Jaaa til åpenhet (-:

skraatak85

11.04.2013 kl.08:43

Tine: Var artig at du gikk forbi da jeg satt i vinduet! Men nå er vi flyttet opp på kontoret.

ann judith

11.04.2013 kl.10:16

Vi bruker samme "krykke" og ja, den er god å ha:) Litt lettere å eksistere! Og som du sier, ingen lykkepille, mer angstdempende. Livet blir litt mindre kronglete, litt mindre ned, litt mer opp. Noen flere smil, færre smerter. Tror vi opplever noe av det samme?

Jeg heier på deg og din åpenhet!

skraatak85

11.04.2013 kl.10:17

ann judith: Takk for hyggelig kommentar, Ann Judith!

Karoline

11.04.2013 kl.14:51

Hurra for deg og din åpenhet!

Jeg har aldri angret på at jeg valgte piller for å klare å leve, ikke bare eksistere.

skraatak85

11.04.2013 kl.14:57

Karoline: Takk for støttende kommentar!

Siv Hansteen

11.04.2013 kl.22:09

Kjære tremenning. Jeg følger med på bloggen din, og synes det er veldig bra at du er åpen om pillebruk, depresjon og angst. Det trenger verden! :) Jeg snakker ofte om det selv når anledningen byr seg. Jeg har vært deprimert i perioder selv og sliter fortsatt litt innimellom med angst (de føles jo gjerne ad). Jeg var på nippet til å begynne med Cipralex ved juletider i 2012, men jeg kom meg til en god gestalt-terapeut og kom meg over kneika. Hun går jeg hos ennå og det kommer jeg til å fortsette med det. Til deg og alle: En god terapeut er gull, synes jeg. Selv om det koster når det ikke er offentlig. Kan også anbefale psykomotoriker. Keep up the good work, Johanne. Mange klemmer fra Siv :)

Skriv en ny kommentar

skraatak85

skraatak85

28, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin




Kategorier

Arkiv

hits