FRA EN SPISEFORSTYRRET DAGBOK

I dag har jeg en kronikk på NRK Ytring. Innlegget er kanskje det ærligste, og mest personlige jeg noen gang har skrevet.



Stikkord:

25 kommentarer

Charlotte

13.05.2013 kl.12:38

Fin (trist) kronikk. Likevel viktig at du skriver og deler den. Det høres ut som du er motivert til å jobbe intenst for tilfriskning, og jeg håper du ikke gir opp! (Jeg gikk mange år i behandling uten egentlig å bli frisk eller gjøre noe for å bli det. Det kan virke så langt unna, og vanskligere enn bare å være som man er nå, men det VIL bli bedre).

Ekahm

13.05.2013 kl.12:52

Du beskriver tilværelsen din utrolig godt. Takk for at du turte å dele sannheten så brutalt ærlig. Bare lurte på en ting,og du trenger selvfølgelig ikke å svare...Lurte rett og slett på om du merker noe forskjell på spiseforstyrrelsen etter at du trappet ned på antidepressiva? Litt personlig spørsmål fra en som er over normalt interessert i psykologi og psykofarmaka...

skraatak85

13.05.2013 kl.13:30

Ekahm: Det er nok litt tidlig å vite om nedtrappingen har noen effekt på SP. Om noen uker så kan jeg svare på det.

skraatak85

13.05.2013 kl.13:31

Takk!

lille-t

13.05.2013 kl.17:35

Leste kronikken din i dag på lesesalen og har tenkt på deg siden. Du er helt utrolig dyktig til å formidle. Det er så viktig det du gjør, så viktig at det er noen som deg. Håper du ser at det også er en del av identiteten din.

Jeg lurer på en ting, forresten, hva vil du si at det vil si å være en god venn for en som sliter enten med mat eller seg selv eller livet?

Karen

13.05.2013 kl.20:26

Du imponerer meg bare mer og mer, Johanne. Stor klem.

Marius

13.05.2013 kl.21:21

Veldig god kronikk, du er brutalt utleverende og ærlig. Jeg tror jeg begynner å forstå at mange deprissive lidelser egentlig er ganske like. Jeg har aldri slitt med mat og vekt, men hvordan noe i livet sluker all tid og oppmerksomhet på bekostning av hva man egentlig burde gjøre er noe jeg kan kjenne meg igjen i. Tåpelige handlingsmønstre som sluker dagene én etter én er vanskelig å få bukt med en ond spiral.

Det hjelper meg å lese hvordan du setter ord på det.

Håper det hjelper deg å skrive om det :)

skraatak85

14.05.2013 kl.08:50

lille: Veldig godt å lese kommentaren din! Arbeidet med skrivingen er absolutt en stor del av meg.

Det beste en god venn kan gjøre er å bare være der. Lytte, støtte og kanskje få vedkommende til å tenke på noe annet. En god venn får meg til å le og støtter meg uansett.

skraatak85

14.05.2013 kl.08:52

Marius: Flott å høre at kronikken var til hjelp for deg. Og gjenkjennelig selv om du ikke har SP. Det er stor hjelp i å sette ord på ting.

Ha en fin dag, Marius!

skraatak85

14.05.2013 kl.09:07

Karen: Takk for at du leser!

Inger Kristine

14.05.2013 kl.12:51

Leste kronikken din i går og har tenkt mye på den i ettertid. Himla viktig og nødvendig for meg som jobber med unge mennesker med ulike vansker, tusen takk!

skraatak85

14.05.2013 kl.12:54

Inger Kristine: Selv takk for hyggelig tilbakemelding!

Øyvind

14.05.2013 kl.14:11

Leste kronikken og skal begynne å følge bloggen din:). Godt skrevet!

skraatak85

14.05.2013 kl.14:48

Øyvind: Takk! Stas at du vil følge bloggen.

Hanne

14.05.2013 kl.15:39

Du skriver utrolig godt! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Selv hadde jeg anorexi fra jeg var 16 - 21/22. Husker fascinasjonen over hvordan andre kunne spise mat bekymringsløst.

Men jeg har blitt helt frisk. Så det må du tro du kan klare. Det tar lang tid. Man vil ikke gi slipp. Men gleden over et normalt liv er helt fantastisk!

Vet ikke om dette er noe råd. Men jeg brukte den samme viljen jeg brukte for å bli tynn - til å legge på meg. Jeg snudde viljen og sa til meg selv "Jeg skal for fanden vise dem at jeg kan bli frisk. For så sterk og bestemt er jeg!".

skraatak85

14.05.2013 kl.16:07

Hanne: Takk for at du deler. Fint å høre om andre som har blitt frisk! Jeg velger å tro at jeg også en dag kommer dit.

ann judith

14.05.2013 kl.23:54

Kjære, vakre, vene Johanne - du greier det! Ellers hadde du ikke greid å skrive om det. Det er hva jeg tror. For jeg vet av erfaring at når man har erkjent, begynt å snakke, skrive - søkt hjelp, ja da har man kommet veldig langt!

Klem på en tirsdagsnatt:)

skraatak85

15.05.2013 kl.09:43

ann judith: Takk, jeg tror det samme!

Maria

16.05.2013 kl.21:33

Hei!

Takk for tankevekkende kronikk.

Vil bare prøve å gi deg litt håp; jeg var selv veldig dårlig lenge, innlagt på spesialenhet over flere år og har hatt endeløse timer i terapi. Nå er jeg frisk. Det kan du også bli!

Det finnes en fremtid som fri for deg også, og du skal ikke måtte streve sånn for alltid. Nå kunne jeg vært jenta som spiste tre skiver med brunost etc uten å tenke over det, det hadde jeg aldri i min villeste fantasi forestilt meg var mulig da jeg var dårlig. Men det gikk. Med mye hjelp og med stor innsats fra både helsepersonell og meg selv er jeg ikke redd for mat lenger og glad i å leve.

For meg har det vært helt avgjørende å få kyndig og mye hjelp. Jeg håper du kan være like heldig som jeg har vært.

Tenker på deg.

Maria

skraatak85

17.05.2013 kl.13:55

Maria: Takk!

skraatak85

31.05.2013 kl.17:23

Ekahm: Nå kan jeg svare deg litt bedre. Jeg har merket tap av matlyst. Kanskje det er det varme været? Kanskje det er nedtrappingen? Ellers er jeg mer sensibel og spak, men ikke mer en jeg klarer å håndtere. Har også vært en del trøtt, noe som gjør at jeg trener mindre. Og det tror jeg bare er fint. Ellers dukker det kanskje opp andre bivirkninger etterhvert..

Ekahm

31.05.2013 kl.19:25

Hmm...Håper du slipper bivirkninger og får den tilværelsen du ønsker:) Hyggelig at du husket å dele dine erfaringer med nedtrappingen. Ønsker deg en god helg

skraatak85

01.06.2013 kl.13:19

Ekahm: Takk, det samme!

Isabella

18.08.2013 kl.11:10

Ååå, så glad jeg ble for at du har delt dette med folk!!!

Det er akkurat sånn jeg tenker rundt mat også. Teller kalorier, veier hver eneste ting jeg spiser, om det så bare er et eple eller tre mandler. Og det opptar tankene konstant. Hva har jeg spist i dag, hva skal jeg spise i morgen?

Du er med i min "quest" for å opplyse folk om hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse!

Klem, klem, klem og hjerte, hjerte, hjerte :)

skraatak85

18.08.2013 kl.11:50

Isabella: Takk<3

Skriv en ny kommentar

skraatak85

skraatak85

28, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin




Kategorier

Arkiv

hits