Litteratur

"LIKE" FOR "DISLIKE"

Forfatter og kunstkritiker Kjetil Røed har utgitt boksingelen "Dislike" på Flamme forlag. Røed er positiv til Facebook, men mener bruken er på ville veier.

Han er bekymret for at skillet mellom det private og offentlige blir utvasket, og redd for hva som vil skje når vi «liker» nesten alt. Røed drøfter hvordan vi misbruker Facebook, og han spør om det heller er slik at Facebook misbruker oss? Facebook styrer strømmen. På manipulerende vis redigerer nettstedet hva du som forbruker er interessert i og hva som er mest populært/omtalt. "77 andre venner liker dette".

Facebook er designet av (korrupt) reklame etter brukerens søkehistorikk. Når brukerne for eksempel skifter sivilstatus fra gift til singel, får de tilbud om datingtjenester.

Med smarttelefoner er vi konstant pålogget, og dermed aldri i situasjonen. Tilgjengeligheten og den kontinuerlige infoflyten definerer vår hverdag. Røed påpeker betydningen av oppmerksomt-nærvær, av å ta seg tid til å lese en artikkel fullt ut, uten avsporinger. Eller kunsten å nyte fjellturen istedenfor å publisere bilder av den på Facebook. Og at "likes" faktisk ikke betyr noe. Saklig.

Sosiale medier stjeler store deler av dagen. Jeg vil gjerne bli mindre avhengig og slippe å forholde meg til "like" funksjonen. Essayet gir dessverre ingen revolusjonerende tips eller løsninger på problemet. Men "Dislike" er viktig. Mange er forført av FB. Vi trenger Røeds motforestillinger. Mange unge higer så sterk etter "likes" at de sensurer seg selv og viser en falsk fasade for å være attraktiv. Glanset fasade og rosenrøde historier fra hverdagen dominerer. Skyggesiden er forbeholdt IRL (in real life). Oppvask og nedturer beholder vi for oss selv. Krangelen med kjæresten deles sjelden på Facebook. Det er det positive og vellykkede som får mest "likes". Eller?

Vi trenger ikke lenger å huske og handle aktivt. Facebook minner oss om at kompisen har bursdag. TV-program og bedrifter forteller stadig "du finner oss på Facebook". Vi blir slaver for mekaniseringen.

Facebook er ikke lenger en adskilt scene, men en iscenesettelsesteknologi som lekker, som blør ut i det virkelige liv (Røed i "Dislike" s. 16).

"Dislike" stiller Facebook og dens tjenester i et kritisk søkelys. Røed lykkes delvis. Han minner meg om at jeg alltid blir litt uvel etter å ha vært pålogget Facebook. Å lese om venners vellykkethet gjør meg kvalm. Følelsen av å måtte overgå alle de vellykkede der ute trenger seg på. Og slik ender vi opp i en destruktiv sirkel. Konkurransesamfunnet kan vi kalle det. En liksomverden. Hvorfor er det så appellerende?

De positive sidene ved Facebook gjør at det ikke blir kritisk nok. Gratisprinsippet, tilgjengeligheten, den enkle måten å kommunisere og dele på og friheten fra strenge redaktører. Facebook er gjerne «stedet du leste det først». Det er vanskelig å se hvordan "Dislike" skal snu Facebook-kulturen. Men at Røed tar initiativ til å overveie hva vi driver med, er på sin plass.  Vi trenger å diskutere hvordan vi bruker Facebook. For sosiale medier har kommet for å bli. 

Det er spennende å lese om andres liv. Å samtale og dele fellesinteresser er fint og viktig. Men etter hvert håper og tror jeg som Røed, at rosaboblen vil sprekke. Og at vi blir spart for reklamebransjens herskende manipulering.

Kjetil Røed "Dislike". Om Facebooks mekanisering av vår livsverden og nødvendigheten av treghet. Essay 36 sider.

Utgitt våren 2014 på Flamme Forlag.

Edit: Det jeg lurer på nå; hvor mange "likes" får jeg på dette blogginnlegget? «Dislikes» blir jeg heldigvis spart for.

 #blogg #litteratur #facebook #hverdag #anmeldelse #tips #inspirasjon

SKRIVEKURS VOLUME 2

skrivekurset er vi nå fulltallige. Og kun kvinner. Typisk. Mens lederen er en mann. Også typisk. Men 6 kvinner som alle vil snakke om sin tekst krever styring. Det er litt skummelt å dele tekster med de andre, særlig de mest personlige. Jeg var så tøff første kursdag og ropte ut: "Jeg vil veldig gjerne ha kritikk". Tekstene mine betyr jo så mye for meg. Men så lenge kritikken er konstruktiv, tåler jeg det i massevis.

Noe av det jeg har lært er å tørre å være usikker. Tørre å finne ut av ting mens jeg skriver. Prøve og feile, stille spørsmål, så kan det hende jeg treffer noe.

Etter 3 kursdager kjenner jeg virkning. Ideer og inspirasjonen til å skrive vokser. Nå har jeg flere ulike småtekster på gang. Mesteparten for kurset sin del, og noen tror jeg kan bli gode tilslutt.


#blogg #hverdag #inspirasjon

INTERVJU

Årets første utgave av kulturmagasinet Frekvens ble lansert på Bergen Offentlige bibliotek denne uken. Her blir jeg intervjuet om psykiske lidelser og blogging.

Frekvens ønsker å gi unge (13-25) en plass i det offentlige rom. Gjennom Frekvens får de en anledning til å påvirke Bergens kulturliv. Frekvens er utgitt med 4 nummer i året siden 2011.

Trykk her for å lese intervjuet på nett!

#blogg #avis #tips

SKRIVEKURS

Hvordan få personlighet, egenart, mer særpreg og mer av seg selv i skrivingen? Fem kursdeltakere skal gjennom skriveøvelser og nærlesning av andres tekster. I tillegg til skriving skal vi være utendørs for å observere byen og samtale om skriving. Kurset ledes av forfatter Erik Simonsen.

Bare glem teksten og sannheten. Vær i arbeidet, så skal du se at det hjelper... (Erik Simonsen).

Første kursdag var det labert oppmøte,- kun meg. Også kursholder, da. Til gjengjeld fikk jeg en eksklusiv skriveveiledning. Vi så på tekstene mine, diskuterte litteratur, drakk kaffe og spiste sjokoladekjeks. "Ikke tenk på at du skriver.Tenk på selve greien du skriver om", tipset Erik. Jeg gleder meg til å fortsette neste søndag og forhåpentligvis møte flere kursdeltagere!

OPPLØSNINGSTENDENSER

Forfatter Nina Lykkes debutroman "Oppløsningstendenser" handler om Liv. Hun befinner seg på nullpunktet. Liv har mistet Frogner-leiligheten. Nå bor hun i en liten kjeller på Sagene i Oslo. Fra sin luksuriøse tilværelse med kredittkort og restaurant-besøk, lever hun nå på 100 kroner dagen. Liv er ensom etter samlivsbrudd. I tillegg henger jobben i en tynn tråd. Hun går til psykolog for å få hjelp til å få orden på kaoset. Når hun treffer bekjente på gaten sliter hun med å konversere. Dette høres kanskje nitrist ut, men "Oppløsningstendenser" er full av (sort) humor. Liv er tøff. Hun finner alltid en utvei tross all motgang. Hun er rett og slett inspirerende!

Romanen er spennende og vittig. Lykke beskriver Livs fortvilelse med en mørk undertone som gir lesningen stor underholdningsverdi. Jeg kjenner meg godt igjen i Liv. Hennes svartsyn på livet, hennes oppgitthet og desperasjon etter trygghet, kjærlighet og mening med tilværelsen. Ikke minst hennes komplikasjoner i nære relasjoner og skilsmissebarn. Romanen skildrer på utsøkt vis et menneske i eksistensiell krise. Liv priser seg lykkelig med å fortelle seg selv at det kunne vært verre. Hun kunne faktisk vært død. 

Fjorårets beste leseropplevelse!

"Oppløsningstendenser" ble utgitt høsten 2013 på Oktober forlag og er allerede nominert til en rekke gjeve priser.

#litteratur #bok

STEMMER. IKKJE

I forbindelse med stemmerettsjubileet for kvinner utgir "Aschehoug Stemmer" en serie med 12 utgivelser - en for hver måned skrevet av 12 kvinner som vil bidra til den offentlige debatten. Den tiende "stemmen" tilhører forfatter og journalist Agnes Ravatn. I heftet: "Stemmer. Ikkje" har hun skrevet et langdikt på 80 sider om hva diktet ikke handler om.

Så hva handler det om? Aner ikke. Men det er morsomt! Poetisk ramser Ravatn opp alt gørret hun finner på nettet, og det er mye. Versene avslører hennes store kjærlighet/hat til tabloidoverskrifter. Her får du sarkasme i komprimert form.  

I et intervju med Dagsavisen avslører Ravatn at hun i skriveprosessen slet med sterk motvilje og endte opp med diktet "Ikkje" pga tidsnød. Det er jeg glad for. Etter flere gjennomlesninger er (fortsatt) "Ikkje" mitt favorittord og jeg har fått sansen for dikt!

Og hva mer skal nå denne anmeldelsen handle om?

Den skal ikke handle om kjipt trykk eller den nærmest toalettaktig papirkvaliteten, hvor tynn og puslete den er, eller hvor lite denne lefsen gjør av seg i bokhyllen.

Det skal ikke en gang handle om at "Ikkje" er blottet for dagens overdrevne navlebeskuelse, og heller handler om verden, ja ikke engang om hvor rå og orginal Ravatn er. 

99 kroner? Gi bort pris!

MEN FØRST BEKMØRKT

tomme gater kledd i sort

et ungt par runder hjørnet

samtalen forsvinner ut i et farvel

vinden varsler om kulde og natt

og en bærepose er tung av frukt og melk og brød

men i morgen er gaten full av liv

med mennesker på vei til arbeid

syklister, biler, busser og nye muligheter

men akkurat nå er det mørket og stillheten som råder

en mystikk som rolig brer over byens tak

inni husene sitter familier og spiser kveldsmat

alle venter vi på en ny dag

men først bekmørkt

LITTERÆR LUNSJ MED AGNES RAVATN

I dag hadde Bergen Offentlige Bibliotek storfint besøk da de inviterte til "Litterær lunsj". Bokaktuelle Agnes Ravatn leste høyt fra sin roman "Fugletribunalet" mens publikum fikk servert kaffe/te og boller. Alt sammen gratis! Arrangementet fant sted mellom bokhyllene på kunstavdeling i 2. etage, og ble en intim og hyggelig opplevelse.

Ravatn gjester også Litteraturhuset førstkommende lørdag under forfattersleppet 2013. 

FUGLETRIBUNALET - EN ETTERLENGTET ROMAN

Boken jeg har gledet meg mest til denne høsten, kom nå tidlig i september. Ironidronningen Agnes Ravatn har levert "Fugletribunalet" på Samlaget forlag. Seks år er det gått siden hun debutert med "Veke 35" i 2007. Men nå er det "Fugletribunalet" som gjelder.

NRK-programlederen Allis forlater jobb, rampelys, mann og byen etter å ha vært innblandet i en sexskandale. Med skam i bagasjen søker hun rolige forhold og tar arbeid som hushjelp og gartner for den gamle og trengende (tror hun) Sigurd Bagge på landet. Men ting blir slett ikke slik Allis hadde tenkt seg. Ambisjonen om å søke skogens ro, og bli et helt og anstendig menneske og sånn, faller i vasken. Allis blir gående ensom, mens Sigurd gjemmer seg på skriveværelset sitt. 

Allis grubler over hvem og hva Sigurd egentlig driver med i skjul. Allis sarkasmer og spontanitet faller i smak hos Bagge. Dramatikken tetner seg til når Allis etterhvert får følelser for Sigurd. Og vips blir det rolige landlivet mer innviklet enn forutsett. Men slapp av, dette er ingen "kjærlighetsroman".

Stemningen er trist, vittig, sårbar, klaustrofobisk og lett irriterende (på en god måte). Ravatn er ikke raus med superlativene, men den skarpe pennen er på plass slik vi kjenner fra henne fra ukeavisen Dag og Tid. Ravatn skriver ærlig og enkelt om kleine situasjoner. Humoren er mørk. For "Fugletribunalet" er en alvorlig bok, må vite. Romanen stiller spørsmål ved hva det vil si å være et helt menneske. (Ja, hva er nå det?) Om det å forlate prestisje i storbyen og om det er mulig å starte på nytt og om det er mulig å leve et helt ukomplisert liv.

Bonus for superlekkert cover og kun drøye 200 sider. Denne romanen slukte dyslektiske meg på kun et par dager!


Please, Agnes, ikke noe mer surfng nå. Du kan ikke la fansen vente seks ytterligere år på neste roman!

ENKELTE BRUKER EN TIME PÅ EN AVIS. HERREGUD!

FRIHET

Telefonen er utladet

Signalet er dødt

Hodet er tomt

Veien er endeløs

Tiden står stille

Kroppen letter

Opp fra bakken

Til drivende skyer

Svever blant regndråper og solskinn

Fri

Bare sjelen

Alene

STELLA PÅ STELL!

Denne uken ankom septemberutgaven av Stellamagasinet i posten, med selveste kulturministeren som coverdame! 

I tillegg til portrettintervju med Hadia Tajik får vi intervjuer med spennende og tøffe damer som skuespiller Lise Fjeldstad, skuespiller og artist Rebekka Karijord, student og forfatter Ingvild Tennfjord, grunder Eliza Krantz, komiker Sigrid Bonde Tusvik...etc.

Jeg digger at Stellamagasinet setter søkelys på uavhengige kvinner, kjente og litt mindre kjente, med sterke meninger. Å lese om dem er inspirerende og lærerikt!

Jeg er også fan av alle artiklene som handler om selvutvikling kontra "hvordan få den perfekte kroppen" som kvinneblader ellers skriver om. Selvsagt har også Stella artikler med matoppskrifter, motetrender og treningsøvelser, men de er skrevet på en sunn og balansert måte. Om du er kulturinteressert finner du mange gode tips til filmer, bøker, musikk, teater og nettsteder.

Tidligere leste jeg blader som Shape Up, Elle og Henne, til utmattelse. Jeg følte at bladene stilte for høye krav til mote, utseende, trening, reise, jobb og relasjoner. Intervjuobjektene var ofte jålete kjendiser. Det ble fjernt fra min virkelighet og dessuten kjedelig! Mens Stella gir meg motivasjon og selvsikkerhet. Her opplever jeg journalistikk som vil meg vel, som heier istedet for å kjefte/mase. Jeg leser om kvinner med meninger ved siden av kjendisstatus og suksess.Og noen har også utseende med seg. Sånn er det bare.

Og Stella er uten glossy cover. Bra!

EN KNALLFIN BOK

Jeg har stått lenge på venteliste, men endelig er Vigdis Hjorths bok "Leve posthornet" i mine hender.

Jeg har allerede kommet halvveis og kan nesten ikke legge boken fra meg. Hjorth skriver presist og gjenkjennende om ensomhet. 

Hovedpersonen Ellinor, er en ensom og selvopptatt kvinne i 30-årene på randen av et sammenbrudd. At det nokså kjedelige temaet: EUs tredje postdirektiv, spiller en sentral rolle i boken kommer likevel i skyggen for hovedpersonens følelsesliv. Det er henne vi kommer under huden på. Det er hennes drømmer og frykt for tilværelsen vi pirres av. Som leser vil jeg gjerne trenge inn i boken og blandes med de bisarre og morsomme setningene. Forsvinne inn i det merkelige, men samtidig tiltrekkende universet.

Som dyslektiker må jeg gi trekk for at boken ikke er delt opp i kapitler. Ellers er den kort, lettlest og vittig!

SLIK LESER JEG BERGENS TIDENDE

Jeg starter alltid med å lese kulturdelen. Jeg kikker raskt på hovedoppslaget, men blar fort til pulskalenderen. Hva er verdt å få med seg i dag? Etterpå leser jeg dødsannonnsene, jeg vet det er trist, men det har blitt en vane. Så leser jeg bysidene. De er full av lokale gladsaker også er det lite tekst og mange bilder. Så kommer den viktige TV-guiden. Jeg guler ut kveldens programmer og begynner straks å glede meg. Så sender jeg kryssordet et kritisk blikk og nileser smånotisene. (De korte tekstene har ofte de viktigste kulturnyhetene).

Når jeg har fått en viss oversikt over kulturbildet tar jeg frem den seriøse førstedelen. Leser om lokalpolitikk, matpriser, barnehagedekningen, finans og miljø. Blir litt oppgitt over nyhetsbildet. Deretter manner jeg meg opp og gjør et forsøk på å lese utenriksnyhetene. De er ofte vanskelig å skjønne og fulle av kriser og dramatiske bilder. Men viktige.

Været og sporten gir jeg blanke i. Interesserer meg ikke. Eller jeg bryr meg jo om været, det er jo det kollegaene mine vil snakke om i pausen. Men hva turvær og klesantrekk angår så kjører jeg hard core. Joggesko og dongribukse hver dag. Og jeg går dit jeg skal, uansett om det regner, snør eller er opphold.

Dette var 1.gjennomlesning av avisen. På ettermiddagen leser jeg om igjen. Som dyslektiker får man ikke med seg alt første gangen. Også koser jeg meg max med tegneseriene som jeg har spart på. Og ler høyt for meg selv før jeg sovner og gleder meg til morgendagens avis.

Leser du aviser?

UTDRAG FRA NOVELLEN "ISLAND"

Denne teksten kom til meg i en e-post. Jeg husker ikke fra hvem, men takk uansett.

"Its dark because you are trying too hard. Lightly child, lightly. Learn to do everything lightly. Yes, feel lightly even though youre feeling deeply. Just lightly let things happen and lightly cope with them. I was so preposterously seri...ous in those days...Lightly, lightly-its the best advice ever given me...So throw away your baggage and go forward. There are quicksands all about you, sucking at your feet, trying to suck you down into fear and self-pity and despair. Thats why you must walk so lightly. Lightly my darling..."

(Aldous Huxley, Island)

DAGENS FRISYRE OG SPENNENDE MØTE

Hold dere fast for her kommer et bilde av dagens frisyre! Årsaken til at jeg har satt opp håret (tok meg 20 minutter å få det til) skyldes en avtale på Litteraturhuset.



Jeg møtte prosjektleder Rebekke Kvelland (damen i rødt) for å bli kjent og lage arbeidsplan for min praksisperiode. Etter en hyggelig samtale på husets egen cafe, Colonialen, fikk jeg en omvisning. Huset har 4 etasjer og flere rom enn jeg kan telle. Mange av rommene er fortsatt under oppussing, men jeg er sikker på at resultatet blir flotte og inspirerende skriverom for byens forfattere.

I morgen skal jeg få opplæring og på onsdag blir det 09-1600 jobb!

SÅNN ER DET BARE

Til høsten er det tid for et nytt spennende og viktig stortingsvalg. Og for noen er det første gang de skal stemme. Det kan oppleves som et overveldende og forvirrende ansvar. Hva innebærerer stemmeretten, hvilke saker er viktige og ikke minst, hvem skal du stemme på?

I forbindelse med at det er 100 år siden det ble allmenn stemmerett for kvinner i Norge, lanserer forlaget Aschehoug & Co en bok som oppfordrer førstegangsvelgerne til nettopp å bruke stemmeretten sin. Boken "Sånn er det bare" deles ut til alle landets 2. og 3. klassinger i videregående skole.

Selv om jeg har benyttet meg av stemmeretten i flere år, synes jeg fortsatt det er vanskelig å orientere seg i mylderet av informasjon. Så boken er ikke bare for elever på videregående . Du kan godt være eldre. Om du fortsatt har et spørrende og ungdommelig sinn og ikke skjønner alt her i verden, så er boken som skrevet for deg. Sånn er det bare.

Derfor ble jeg ekstra glad da forlaget sendte meg et eksemplar av "Sånn er det bare". Boken inneholder både sakprosa, tegneserier og skjønnlitteratur om en rekke tema. Bidragsyterne skriver humoristisk og alvorlig om blant annet psykisk helse, vold, abort, miljø og krigen i Afghanistan. Alle tekstene er relativt korte og forståelige. 

Noen ganger er det lett å tenke: "Min stemme teller ikke uansett". Men det er feil. Å bruke stemmeretten din er noe av det smarteste du kan gjøre! Du vet innerst inne at du har en liste av ting du irriterer deg over, og ville ha endret hvis du hadde hatt makten. Vel, stemmeretten er en del av din makt. Ved å lese "Sånn er det bare" lover jeg deg at du vil bli både provosert, engasjert og underholdt. Om du får lyst til å kaste boken i veggen blir faktisk redaktøren fornøyd!

Les og diskuter på sannerdetbare.no

PRAKSISPLASS I BOKS

Endelig har vi fått tildelt praksisplasser på studiet! Etter flere uker med forelesninger om praktisk informasjonsarbeid venter nå 5 uker i arbeidslivet. En stund var litt redd for at jeg skulle havne hos BKK eller Fiskeridirektoratet, men nå er det Litteraturhuset som gjelder *gledeshyl*!

Arbeidsoppgavene vil være litt og hvert, alt i fra sosiale medier og tekstskriving, til å bistå på arrangementene på kveldstid. I neste uke skal jeg treffe prosjektleder Rebekka Kvelland for å avtale nærmere. Jeg gleder meg!

GOD BOK OM SOSIAL KOMMUNIKASJON

Sosial kommunikasjon-personlig-samtale-verdi

Av: Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen

Kommuneforlaget AS, 2013, Oslo

Denne boken starter fint med introduksjon om analog kommunikasjon. Det dreier seg altså om den gode samtalen. Boken beskriver enkelt og godt hvor viktig det er med kunnskap for å lykkes med sosiale medier. Boken har fine illustrasjoner, tabeller og gode eksempler.

Sosiale medier endrer hverdagen vår. Skillet mellom privat og offentlig har blitt mer utydelig. Fordelingen av makt mellom dem som har digital kunnskap og dem som ikke har blir skjevere. Og nå er det ikke lenger redaktører som bestemmer hva du skal lese. Det er ikke engang redaktører som bestemmer hva som kan publiseres (på nett). Sosiale medier gir deg anledning til å velge tekster selv, og være din egen redaktør om du vil.

Boken begrunner eksplosjonen av bruk av sosiale medier og nettbruken med vårt behov for å møte andre folk og eksponere oss på andre måter enn på gamle måten (det fysiske møtet).  Vi liker den uforpliktende deling av opplevelser, få tilbakemeldinger, «å kikke» på andres privatliv og søke etter informasjon selv. På nett blir vi likeverdige. Hvor vi bor, hvordan vi ser ut og hvem vi faktisk er spiller ikke lenger noen rolle. Nå er det hva vi har på hjertet som gjelder. I tillegg er sosiale medier lett tilgjengelig og gratis.

Og åpenhet har blitt mer utbredt. Flere velger å blogge om sykdom eller om sitt rosa privatliv. Boken stiller seg positiv til deling og mer åpenhet. Det å være raus, enten det gjelder å vise frem en fasade eller en skyggeside appellerer til mange.

Om jeg savner noe i boken, er det mer innhold om fallgruvene i sosiale medier. Informasjonsmengden blir lett overveldende. Uten redaktører til å gjøre jobben for oss, må vi selv sortere hva som er løgn og hva som er sant, hva som er barter og hva som er snørr. Ingen lett jobb, for å si det forsiktig.

Mye informasjon og kommunikasjon skjer i dag på nett, og barn må få opplæring i nettbruk på skolen. Boken stiller seg positiv til sosiale medier. Den forklarer sosiale medier nettopp som sosiale, som tilleggskanaler. «Livene våre leves ikke på nett, men de leves der også» (s.13).

Avslutningsvis tar boken også opp konsekvenser og utfordringer ved åpenhet/utlevering i sosiale medier. Nettet glemmer aldri og boken gir viktig informasjon om relevante nettsider som kan bistå brukerne i å verne om sitt digitale liv.

Et stort pluss er at forfatternes egen stemmer kommer tydelig frem. Staude og Marthinsens sterke synspunkter gir boken tyngde.

Denne boken fortjener et stort publikum! 

MITT KVINNELIGE FORBILDE

Som dere kanskje allerede har skjønt, er mitt forbilde Agnes Ravatn. I dag hyller jeg henne i Bergens Tidende ved å skrive litt om hvorfor hun er så bra. 

Og passende nok er det Ravatn som holder dagens Søndagsskole på Litteraturhuset! Kl 14.00 skal hun snakke om utsettelsessyndromet og hjelpe deg med å ta livet tilbake. Jeg gleder meg vilt.

DIKT I AFTENPOSTEN



SKRIVEKURS MED KULTUR- OG DEBATTREDAKTØR HILDE SANDVIK

Hilde Sandvik fra Bergens Tidende delte sine beste skrivetips på Studentsenteret i dag ettermiddag. Titalls studenter hadde møtt opp for å høre Sandvik fortelle hva som skal til for å komme på trykk. Sandvik poengterte at det viktigste er å finne sin egen stemme, ikke å skrive "den perfekte kronikken".

Hun ble selv fengslet av litteraturen, da hun blant annet leste Dostovjeski og Undset. Da hun senere begynte på universitetet, kom hun inn i en tekstverden hun ikke skjønte bæret av! Men ved å lese andre studenters oppgaver, lærte hun etterhvert språket å kjenne. "Å herme" er en god måte å bli god på.

Da Hilde Sandvik begynte i Bergens Tidende kom hun direkte fra Oslo. Hun var redd og usikker, men fikk uvurderlig hjelp av Asbjørn Kristoffersen (kommentator i BT). Et av Sandviks mange tips er nemlig å ha gode hjelpere rundt seg. Kritikk er hardt, men det gjør deg til en bedre skriver!

Avslutningsvis avslørte kultur- og debattredaktøren sin favorittblogg: Brain Pickings

SØNDAGSSKOLE PÅ LITTERATURHUSET

Jeg har vært på søndagsskole for første gang i mitt liv. Folk stod i kø langt innover i korridorene, mens de tryglet og ba om å få plass. De heldige ville nemlig bli belønnet med et klistremerke i boken. Forfatter Ragnar Hovland innledet søndagsskolen med å si at han håpet å sette et støkk i folk. Videre kunne han avsløre at han var ingen dyp religiøs person. Han presiserte at han har forsøkt flere ganger, men uten hell. 

Publikum satt pent på stolene sine og lyttet da søndagsskolelæreren leste høyt fra bøkene sine. Selv tok jeg ingen sjanser og foldet hendene mine. Midtveis utbrøt Hovland at han håpet alle hadde fått kaffe. Kaffedrikking er nemlig noe av det viktigste med søndagskole, kunne han fortelle.

Det hele ble avrundet med allsang og Hovland foran et gedigent orgel. Gjennom vinduet kom skarpe solstråler og jeg kjente meg straks som et nytt og bedre menneske. 

Litteraturhuset arrangerer (gratis) søndagsskole hver søndag kl 14.00.

Ha en velsignet søndag!

BOKKLUBB PÅ DEN NATIONALE SCENE

Lørdag 2.februar var det temaet "Lengselen etter å bli elsket" som ble diskutert i teaterkjelleren. På scenen satt regissør Petter Næss, samlivsekspert Frode Thuen og teatersjef Agnete Haaland. Samtalen tok utgangspunkt i den aktuelle forestillingen "Mørketid" som spilles for fulle hus på Lille Scene. Det var gledelig å se at så mange hadde ofret kjøpesenteret til fordel for teateret denne lørdags formiddagen. Bokkklubb har fri entre og arrangeres en gang i måneden. Anbefales!



VELKOMMEN TIL LITTERATURHUSET I BERGEN!

Endelig er dørene åpne i Østre Skostredet 5-7! Bokhandelen i første etasje består av en solid samling litterære perler både for store og små. 

Like viktig som bøkene er salongen hvor man kan lese eller småpreike med andre litteraturglade bergensere. Sjefen selv, Kristin Helle-Valle, går rundt og smårydder, mens hun hilser på besøkende som stadig ramler inn dørene.



Huset er fortsatt under oppussing, men jeg synes det var spennende å måtte lete meg fram til de ulike rommene. I andre etasje fant jeg vegger fylt med sitater og spenstige illustrasjoner, malt av Nhu Diep.



Forfatter Tomas Espedal bli kanskje ikke stamgjest hos Litteraturhuset, men publikum kan se ham syklende i motbakke med Amalie Skram i bakgrunnen.



Colonialen kafe oog brasserie serverer mat hver dag. Bakverk, ostefat, kaffe, vin, blings og pasta er noe av menyen. Anbefales!



Da jeg gjestet Colonialen fredag formiddag var det mange gjester og god stemning i lokalet. Den estetiske kafeen har såklart store vindu med utsikt til gaten, slik at du kan se og bli sett!

Jeg håper bergenserne lar seg lokke og besøker det nye Litteraturhuset. Her er det høyt under taket, hyggelig betjening og mye å bli inspirert av. Sjekk ut programmet på hjemmesiden, eller bare stikk innom for en kaffe og prat. Her er alle velkommen!

KULTURTIPS

I dag ble hele vårprogrammet til Litteraturhuset i Bergen offentliggjort. Det er et godt variert tilbud som serveres. Siden jeg hadde problemer med å kjøpe billetter til åpningen, er jeg ekstra glad for gratisarrangementer! En av satsingene er "søndagsskole", jeg må innrømme at jeg rynket på nesen da jeg leste det. Høres jo litt pretensiøst ut? Men 24. februar er det selveste Agnes Ravatn som skal preike, om utsettelsessyndromet, så klart...Blir nok en høydare!

 

Et annet arrangement jeg er spent på er første direktesending av NRK-programmet "Debatten". Med et publikum utelukkende bestående av bergensere kan det bli både interessant og underholdende.

 

Studentersamfunnet i Bergen har også sluppet vårprogrammet. Her er mange godbiter du ikke vil gå glipp av! Mandag 11. februar blir det skrivekurs med kultur og debattredaktør, Hilde Sandvik i Bergens Tidende. Hun skal blant annet lære oss å skrive gode og velformulerte kronikker. Dagen etterpå blir det debatt om trygdesamfunnet. Stadig flere mottar trygd og antallet uføre stiger. "Å nave" ble fjorårets nyord. Jeg spår en høylytt debatt med sterke meninger!

 



EN GOD OG EN DÅRLIG NYHET

Takk for alle kommentarer og tilbakemeldinger på forrige innlegg. Det varmer!

I dag fikk jeg endelig beskjed om at jeg har fått plass på praktisk informasjonsarbeid ved universitetet! Så nå blir det alvor. Lange dager med undervisning og oppgaver hver uke, men jeg gleder meg. Første skoledag er allerede på mandag.

Men så til den dårlige nyheten. Jeg fikk ikke tak i billett til åpningen av Litteraturhuset! Jeg satt klar som et egg kl 15.00 for å bestille via nettsiden. Først var de forsinket, og da de endelig åpnet opp billettbestillingen fikk jeg følgende beskjed fra Java: "Du mangler Netaksept med svært høy grad av sikkerhet". Og etter en drøy halvtime var alt utsolgt! Jeg hadde gledet meg i flere uker til å høre forfatterparet Paul Auster og Siri Hustvedt snakke om hverandre, litteraturen og livet og sånn...

Men heldigvis hadde Twitter råd! @svennevenn la ut denne videoen med følgende tweet: "Fikk ikke billetter til @LitthusBergen? Her er Siri Hustvedt og Paul Auster...Sikkert samme preiken".  

22 DAGER IGJEN!

Nå er det ikke lenge til Litteraturhuset i Bergen åpner i Østre Skostredet 5-7. Torsdag 31. januar er datoen du må sette av. Forfatterparet Paul Auster og Siri Hustvedt kommer! Cecilie Løveid kommer! Pedro Carmona-Alvarez kommer! Skuespiller Henrik Mestad kommer! 

Kommer du?

GJESTEBLOGGER FOR NRK

Jeg har fått det ærefulle oppdraget å blogge om Bergen Offentlige bibliotek på bokbloggen til NRK! Sjekk det ut!



Bacheloroppgave

Jeg holder som sagt på å skrive bacheloroppgave i teatervitenskap denne høsten. Hele 9000 saklige ord skal skrives om teater, informasjonsarbeid og nye medier. Ikke småtteri for en dyslektiker, med andre ord. Å skrive en akademisk oppgave er noe helt annet enn å blogge. Denne uken fikk jeg heldigvis hjelp av min danske veileder på universitetet. Her ser dere resultatet: 



Når oppgaven er ferdig skal jeg lage en ordsky og legge den ut på bloggen. Det kan dere glede dere til. 

Skriver du bacheloroppgave?

Et slag for kultur og Barn og Ungdom!

Teater ! Poesislam ! Dans ! Filmdokumentar ! Køer ! Lesing ! Musikkterapi ! 

Samspel-koferansen tar kulturen på alvor. 21-23.november på Hotel Grand Terminus i Bergen inviteres det til tre intense dager fylt med foredrag, kulturinnslag og debatter. Konferansen ønsker å samle ungdom, studenter, pensjonister og politikere innenfor kulturfeltet til opplevelser som engasjerer. 

Vi vet at Frode Grytten kommer, at Festspilldirektør Ander Beyer kommer, at frontfigur i Datarock Fredrik Sarroea kommer, at Happy Gorilla Dance Company kommer, at Berre gjer da-Yngvar kommer, at Madonna kommer (kanskje), at Kongen kommer (kanskje), at Pussy Riot kommer (kanskje ikke). Dessverre!



Gratis Toaletter !  Konserter ! Kulturpolitikk ! Workshops! Mingling ! Mat !


For mer informasjon og påmelding til Samspel-konferansen finner du her!

Jeg vant!

Husker dere innlegget mitt om magasinet Stella? Jeg sendte det inn til redaksjonen som leserbrev og i novemberutgaven fant jeg denne gladsaken:



Premien var så stor at jeg måtte hente den på postkontoret. Det ble nesten julaften da jeg så den store brune esken med navnet mitt på!



Etter to minutter med papirkniv var pakken åpnet og hårprodukter fra Pureology-serious colour care, ramlet ned i fanget mitt. Jeg ble så kry at jeg har stilt dem pent opp på skrivebordet mitt.



Jeg har aldri eid så mange fancy og dyre produkter før. Nå trenger jeg ikke å kjøpe shampo og balsam før langt ut i 2013!

Kø av litterære høydepunkter

I Odda er det ikke bare kultureliten som får sitt, "Bikubegang", Litteratursymposiets lavterskelstilbud var i år mer populært enn noensinne. Bikubegang er en slags dannelsesreise gjennom det litterære og konkrete Odda, ledet av Frode Grytten. Startstedet var satt til Odda sentrum, noe som viste seg å være murboligen, der alle hovedpersonene i «Bikubesong» bor.

I tillegg til lokalhistorie hadde Grytten et par personlige visdomsord på lur. Grytten har en teori om at vi alle har et visst antall ord i oss og de som ikke er så snakkesalige får en enorm skrivetrang. Grytten var selv svært taus gjennom hele sin skolegang. For å overleve i Odda måtte man enten være stor i kjeften eller god i fotball. Grytten spilte fotball et par år, men det holdt på å gå galt flere ganger. Heldigvis fant han litteraturen!

Et annet spesielt øyeblikk fant også sted i Oddas gater, da poeten Erlend Nødtvedt la seg ned på kne og pusset skoene til romanforfatter Dag Solstad.



Gårsdagens litterære helaften var av høy klasse. På scenen møtte vi blant andre Trude Marstein (Hjem til meg), Pedro Carmona-Alvarez (Og været skifter og det ble sommer og så videre), Kjartan Fløgstad (Nordaustpassasjen), Frode Grytten (selvskreven konfransier) og Vigdis Hjort (Leve posthornet!). Alle sammen presenterte de høstens heteste romanutgivelser. Kjartan Fløgstads roman «Nordaustpassasjen», handler om en mann som går ut døren tidlig en morgen og kommer hjem sent i livet. Og om en kvinne som sitter i vinduet og ikke ser ut.

Nå er jeg kommet frem til den vanskelige avskjeden. Det er med tungt hjerte jeg nå vender blikket hjemover. Takk for nå Odda og på gjensyn!

Pisspreik av høy kvalitet

Senioruniversitetet i Odda opplevde besøksrekord da journalist og forfatter Linda Eide (kjent fra Norsk attraksjon) var satt opp på plakaten. Eide fortalte om hennes nye bok «Oppdrag mottro-jakta på gamle dager» som handler om telefonsamtaler mellom Eide og hennes mottro (mor).  Mottro kommer aldri med noe gammelt nytt, men noe nytt om det gamle, forklarte Eide. Og i følge mottro er det å smile i dag tatt helt av. Et skeptisk uttrykk fikk Linda på plass allerede i barndomsalder. 

Humoristen Linda Eide: Ja, ja solen skinner, men det kan når som helst skye over!

Jeg dro videre i Oddarus til Sentralbadet for å høre på litt pisspreik. Frode Grytten leste høyt fra «50 shades of grey» i pissoaret mens publikum stod som sild i tønne. Grytten hadde tatt sine friheter og flettet inn litt distriktspolitikk. Det ble mottatt med stor begeistring. Jeg har tatt opp en liten videosnutt eksklusivt for dere. 

Nå har jeg vært fengsla av Odda i over to døgn og det tar på. Heldigvis har jeg huset mitt hvor jeg kan trekke meg tilbake og blogge og fordøye alle inntrykk. Helt tilslutt vil jeg gi dere en litterær perle fra diktsamlingen "Barndomstolen" til poeten Ulf Karl Olov Nilsen (Ukon). Tygg på denne!



Fengslet i Odda

Gårdagens mange inntrykk gjorde det vanskelig å sove i natt. Jeg drømte at jeg var fengslet på Smelteverket i Odda av oddingen Helge Olsen og Trond Espen Seim. Det var kraftige saker, men langt unna et mareritt. Jeg vil bli i Odda for livstid for å si det sånn.



Jeg sikret meg plass på første rad da det var duket for samtale mellom festivalsjef Marit Eikemo og kjekkasen Trond Espen Seim i Sentralbadet. Jeg satt sammen med en annen student, men ellers var det (som ventet) overflod av kulturkjerringer.



Seim har gjort stor suksess som skuespiller både på scene og på film, men for mange er han bare «Varg Veum». Nå for tiden spiller han i en Monty Pyton forestilling, noe han innrømte at er langt utenfor komfortsonen. Seim fortalte også om sin hemmelige drøm som er å lage film i Odda med Liv Ullman hovedrollen. Åpningsscenen skal være Liv i et vindu som åpner en pakke Fjordland. Filmen skal vise skyggesider av Odda. Kanskje Ullmann skal ha rullator, la Seim til. 

Ikke et sete var ledig i Lindehuset da det kl 19.00 var tid for åpningsforestillingen. I to timer fikk vi servert fengslende fremføringer av musikk og litterære tekster. Spesielt Frode Grytten i rollen som oddingen Helge Olsen var kostelig.



Nå har jeg spist hotellfrokost sammen med kultureliten og er klar for nok en fengslende dag i Odda! Legger ved et bilde av dagens outfit for dere som er opptatt av sånt.




Solid velkomst

Folkens, jeg er fremme i Odda!  Åpningsbildet som møtte meg bekreftet ryktet om en industriby.



Husene ligger tett og preges av et grått og trist lys, men på en bra måte. Som gråblogger føler jeg meg hjemme her. Nå sitter jeg i et koselig 3 etasjers hus/slott med panoramautsikt til sjøen og fjell på alle kanter.



Å være blogger for Litteratursymposiet er så langt en tiltrekkende tilværelse. Jeg har fått matkuponger, pressepass og huseieren ringer stadig og spør om det er noe jeg trenger og sist men ikke minst, 3 oddinger har tilbudt seg som personlig guide!

Her i Odda er det ikke bare åndelig føde som blir tatt på alvor. Dagens lunsj på Smelt cafe var et lekkert syn og kan måles med alt som serveres på hippe cafeer i Bergen.

Nå er det nedtelling til kveldens åpningsforestilling i Lindehuset!

På vei til Odda

Da er jeg endelig på vei til Odda og Litteratursymposiet. Sitter på hurtigbåten Ryberkongen som går til Rosendal. Derfra blir det buss siste biten til Odda. Jeg har kost meg med kaffe, lefse og Hardanger Folkeblad. Det føles ganske kult å blogge mens jeg sitter i en båt. Det gir en sånn midt-i-livet-opplevelse! Men jeg glaner også ut av vinduet på den flotte fjorden.

Jobben min i Litteratursymposiet gikk desverre til en annen, så nå har jeg kun ansvar for bloggen. Også Twitter kontoen min, da. Og det er egentlig mer enn nok. Dere må gjerne komme med innspill på hva dere ønsker av oppdateringer underveis!

Jeg har lenge vært bekymret for at jeg måtte telte i en av gatene i Odda, ettersom alle (det ene) hotellet var fullt. Men dette ordnet seg selvsagt, for jeg har fått meg egen hybel midt i Odda sentrum! Som om ikke det var nok; det er meldt fint vær!  

Nå er det på tide med påfyll av kaffe og litt sjøluft.

Odda calling!

Nå er det bare 6 dager igjen til jeg setter kursen mot Odda og litteratursymposiet. Jeg er en av de mange frivillige sjelene som skal hjelpe til under årets kulturelle happening. Siden jeg aldri har vært på noe Litteratursymposium før studerer jeg programmet grundig hver kveld.

 I år har Litteratursymposiet 10 års jubileum og årets jubileumstema er fengsla! Symposiet betyr debatter, opplesninger, seminarer, samtaler, byvandringer og konserter. I tillegg til frivillige, forfattere og oddinger gleder jeg meg til å møte vennene mine fra Twitter. Nå skal vi treffes i real life for første gang, i Odda! 

Skal du på Litteratursymposiet? Har du vært i Odda? Har du noen gang vært fengsla?

Mitt favoritt magasin

Bladhyllene på Narvesen flommer over av magasiner om mote, sminke og kjendissladder. Gjesp.Men nå har jeg funnet Stella, og herfra er det kun hun som gjelder. Stella er fullt av gode kulturtips, nyheter, intervjuer med inspirerende kvinner (både kjente og ukjente), passelige doser sunnhet og humoristiske tekster.

Reportasjene handler blant annet om personlig utvikling, livsstil, reise, psykologi, økonomiråd og sosiale medier. En god miks! I tillegg har de givende saker om trening og kosthold og skjønnhet, men uten at det blir hysterisk. Jeg mener, for meg har det aldri vært en teaser til appetitt og helse å lese om folk som veier frokosten sin på gullvekt og løper 3 mil hver dag. Journalistene i Stella synes heldigvis å ha tenkt seg om to ganger før de skriver. De skriver balansert om mye forskjellig støttet av innbydende bilder.  Tilsammen blir Stella en estetisk nytelse.


I dag fikk jeg nytt nummer i posten, stappfullt av godsaker. Intervju med den tøffe Jenny Skavlan, reisereportasje om egotripping, boktips, bruksanvisning for sosiale medier, lekre mattips og mye annet snacks! Crossover-Stella: et dameblad med samfunns - og debattstoff må bare gi enda mer gass!



Bestill ditt abonnement her! 

Leser du Stella?

skraatak85

skraatak85

29, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin


Kategorier

Arkiv

hits