mai 2013

EN KJØRETUR UTENOM DET VANLIGE

Jeg har testet ut "Mobile Homes" som er en 12-minutters gratis kjøretur i et parkeringshus. Opplegget er en del av Festspillprogrammet.

Jeg fikk festet et elektrisk stetoskop til brystet og ble bedt om å legge meg ned på en seng bakerst i en varebil. Den danske kunstneren var så søt og vennlig, at jeg gjorde alt hun ba meg om uten å stille spørsmål.

Dette bilde lyver ikke. Tåkete, mørkt, passe kriminelt og superspennende. Slik oppsummeres kunstopplevelsen.

Vinduene hadde gardiner, det eneste lyset kom fra en søt liten retrolampe. En radio spilte bahagelig musikk. Bilen kjørte mye oppover og det var mange humper i veien. Jeg lukket øynene og lyttet til bilens bevegelser. Det var noe meditativt over det.

Etterhvert ble musikken erstattet med lyder fra byen. Og tilslutt, min egen hjerterytme. Kjempe fascinerede! Madrassen begynte å bevege på seg i takt med hjerterytmen. Det ble en slags ryggmassasje. Jeg hadde ingen anelse om tid og sted, jeg var bare på en reise i meg selv. Det skumleste var faktisk da bilen et par ganger stoppet. "Hva nå?", tenkte jeg. Men så kjørte den bare videre.

Jeg forbinder for øvrig parkeringhus med skumle typer, ran og knivdrap. Selv om denne kjøreturen var litt skummel, var det en stor fornøyelse! Jeg bare: "Can I come back tomorrow?"

EN SPENNENDE TIRSDAG

I dag har jeg gjort litt av hvert. Startet tidlig som vanlig med frokost, avislesning og research på Internett. Så dro jeg til Bergens Tidende for å bli intervjuet av journalist Kjersti Mjør. Hun var hyggelig, stilte gode spørsmål og spanderte kaffe. I tillegg var jeg en tur i parken sammen med en fotograf. Hun ba meg om å se sur og streng ut, så jeg tror det blir et bra bilde. Resultatet kan du lese i BT-Magasinet lørdag 8. juni.

Etterpå syklet jeg til min alle siste time hos (den ene) psykologen min. Vi har snakket sammen i flere år, men nå er det slutt. Det var en fin avslutning uten dramatikk. Livet går videre.

Deretter bar det videre til Klostergarasjen for en kjøretur utenom det vanlige. Jeg fikk festet et elektrisk stetoskop til brystet og ble plassert på en seng bakerst i en varebil. Men ta det helt rolig, vi snakker Festspill! Detaljene får dere i morgen. Nå må jeg legge meg.

HØYT NIVÅ I TEATERKJELLEREN

Jeg har gledet meg lenge til å se "Måken" av Anton Tsjekhov. Dramaet blir beskrevet som en av litteraturhistoriens mest gjennomsiktige tekster om hva det vil si å leve. To og en halv time satt jeg klistret til stolsetet mitt i Teaterkjelleren på DNS. 

Fra venstre: Gerald Pettersen, Siren Jørgensen og Karl Bomann-Larsen. I bakgrunnen: Bjørn Willberg Andersen og Ragnhild Gudbransen. Foto: Odd Mehus

"Masja", spilt av Siren Jørgensen er er av de mange karakterene som er ulykkelig forelsket. Hun sier så treffende: "Hver gang kjærligheten sniker seg inn, så driver den ut igjen". I "Måken" vil alle være noe de ikke er, og alle vil ha noen de ikke kan få. Vi møter dem på et gods langt ute i provinsen. De lengter, drømmer, gråter og ler. Og snakker. Men hva hjelper vel det når ingen lytter? Det er masse følelser, men uten at det blir teatralsk. Det er lite ytre handling, men til gjengjeld et dystert og samtidig vakkert eksistensielt drama. For å få tiden til å gå lager de en teaterforestilling. Gjennom teater og skuespill forsøker karakterene å få realisert sine drømmer.

Dramaet drives frem av sterke og modige karakterer som bærer livet utenpå huden. På scenen får vi se et knippe av de beste DNS-skuespillerne brilijere i et utsøkt ensembledrama. Spesielt Reny Marie G. Folgerø som skuespiller-spiren, "Nina" imponerer stort. Scenografien er spennende. Skuespillerne gjør entrer og sortier der du minst venter det. Det fører til at du som publikum også er forvist til samme dystre gods langt ute i provinsen.

 Dette er (meta) teater på høyt nivå. Må opppleves!

 "Måken" hadde Festspillpremiere 24.mai i Teaterkjelleren på DNS. 

SÅNN SER EN BACHELORGRADSTUDENT UT

Sliten, litt stolt, passelig dannet og klar for (nesten) hva som helst:



I dag leverte jeg inn min aller siste eksamen ved universitetet i Bergen. Hurra! 180 studiepoeng kjennes godt. Jeg har allerede bestilt et vitnemål i posten og gleder meg til å henge det opp på kjøleskapet.

Nå venter Festspill, litt ferie og sommerjobb. Men først skal finne meg en rolig park og gjennoppta avislesningen!

EN VIKTIG OG TANKEVEKKENDE FORESTILLING

Denne uken har jeg vært på prøveforestilling av "Meet me" på Den Nationale Scene. Forestillingen er et nyskrevet drama om unge asylsøkere som lever i limbo, mens de venter på oppholdstillatelse eller avslag. På scenen møter vi desperate ungdommer som lever med livet på vent.

De slår tiden ihjel med å vente på bussen, i frykt for og flykt fra dem som er mer brutale enn dem selv, med å henge ved den blå steinenved å slentre gatelangs og ved håpet i en graviditet mot alle odds. 

Nymotens musikk strømmer ut av høytalerne og videokanoner skyter fargerike bilder. Publikum sitter på begge sider av scenen og kommer nært på. Her veksles SMS-er, frekke og morsomme replikker, raseriutbrudd, men også sårbare dialoger. Skuespillerne er samspilte og beveger seg høyt og lavt i et minimalistisk scenerom bestående av gitter.  

Fra venstre: Milad Farokh, Sulekha Ali Omar og Stian Isaksen. Foto: Magnus Skrede

Teaterstykket er skrevet av dramatikeren Liv Heløe og regissert av Cecilie Mosli. Urpremiere 25. mai på Lille Scene på DNS under Festspillene i Bergen. NB! Forestillingen spilles på engelsk.

SLIK LESER JEG BERGENS TIDENDE

Jeg starter alltid med å lese kulturdelen. Jeg kikker raskt på hovedoppslaget, men blar fort til pulskalenderen. Hva er verdt å få med seg i dag? Etterpå leser jeg dødsannonnsene, jeg vet det er trist, men det har blitt en vane. Så leser jeg bysidene. De er full av lokale gladsaker også er det lite tekst og mange bilder. Så kommer den viktige TV-guiden. Jeg guler ut kveldens programmer og begynner straks å glede meg. Så sender jeg kryssordet et kritisk blikk og nileser smånotisene. (De korte tekstene har ofte de viktigste kulturnyhetene).

Når jeg har fått en viss oversikt over kulturbildet tar jeg frem den seriøse førstedelen. Leser om lokalpolitikk, matpriser, barnehagedekningen, finans og miljø. Blir litt oppgitt over nyhetsbildet. Deretter manner jeg meg opp og gjør et forsøk på å lese utenriksnyhetene. De er ofte vanskelig å skjønne og fulle av kriser og dramatiske bilder. Men viktige.

Været og sporten gir jeg blanke i. Interesserer meg ikke. Eller jeg bryr meg jo om været, det er jo det kollegaene mine vil snakke om i pausen. Men hva turvær og klesantrekk angår så kjører jeg hard core. Joggesko og dongribukse hver dag. Og jeg går dit jeg skal, uansett om det regner, snør eller er opphold.

Dette var 1.gjennomlesning av avisen. På ettermiddagen leser jeg om igjen. Som dyslektiker får man ikke med seg alt første gangen. Også koser jeg meg max med tegneseriene som jeg har spart på. Og ler høyt for meg selv før jeg sovner og gleder meg til morgendagens avis.

Leser du aviser?

FYRVERKERI

I går kveld lå jeg på sengen og leste, i god tro om at 17.mai var over for denne gang. Men så feil kan man ta. Kl. 23.15 braket det løs utenfor soveromsvinduet mitt. Jeg spratt opp, hentet kameraet mitt og fikk tatt noen fine bilder av fyrverkeriet fra Festplassen. Vakkert!





TAKK!

Jeg vil gjerne si takk for alle tilbakemeldingene jeg har fått på kronikken min! Både her på bloggen, i kommenrarfeltet på NRK Ytring, på Facebook og Twitter og på mail. Deres respons og støtte betyr mye!

Nå sitter jeg og skriver på min siste eksamensoppgave ved universitetet. Den handler om informasjonsarbeidet til Litteraturhuset i Bergen. Om alt går etter planen har jeg en bachelorgrad til sommeren! Og etter det skal jeg dra på restaurant og feire.

FRA EN SPISEFORSTYRRET DAGBOK

I dag har jeg en kronikk på NRK Ytring. Innlegget er kanskje det ærligste, og mest personlige jeg noen gang har skrevet.



KONFIRMASJON PÅ HOTELL HORDAHEIMEN

I går var jeg på Hordaheimen Hotel for å feire konfirmasjonen til min kusine, Silje. Det ble en fin dag med taler, sang, god mat og drikke og gjensyn med familie.

Den flotte konfirmanten stilte i en kledelig Hardanger bunad.

Bordet var pent dekket med sølvbestikk, hvit duk, blomster, sanghefte og bordkort. 

Den sommerlige matbufeen bestod av kylling, laks, egg, salat, reker, ris, rundstykker, sild, roastbiff og gryterett. Absolutt noe for enhver smak! Dessertbordet var dekket med kaker, mandelpudding, fruktkompott, sjokolademousse og kaffe. 

Konfirmanten stod selvsagt først i køen da kransekaken skulle sprettes. Kusinen vår, Andrea, følgte spent med fra sidelinjen.

Silje fikk mange flott kort med gode ønsker for fremtiden. Med andre ord; Silje må skrive mange takkekort!



Har du vært i konfirmasjon i år?

HJEMMEEKSAMEN

Denne uken har jeg min første eksamen i praktisk informasjonsarbeid. Oppgaven jeg har valgt er å skrive en pressemelding som blant annet handler om Justin Bieber. Helt sant!

Det er krevende å sitte foran en skjerm i flere timer uten å stadig snuble innom nettaviser, blogger, Twitter og andre tidslukende nettsider. Men med mye kaffe holder jeg meg fokusert. I tillegg har jeg også kjøpt meg en Red Bull som avveksling.


Har du eksamen nå?

OPPTAK MED TV2 NYHETENE OM THINSPIRATION

For et par dager siden ble jeg oppringt av TV2 Nyhetene. De ville ha meg med i en reportasje om thininspiration. Jeg synes det er flott at TV2 har tatt initiativet til å belyse den skremmende trenden, og sa ja til å stille opp.

Jeg møtte dem hos ROS sammen med Line Orvedal som er faglig leder ved senteret. Det var et krevende tema å snakke om, men jeg følte det gikk ok.

Her kan du lese saken og se TV-innslaget.

NEDTRAPPING PÅGÅR

Jeg snakker selvsagt ikke om bloggen, men om antidepressiva! Jeg er lei av å føle meg likegyldig og flat. Selv om nedtrapping betyr perioder med gråt og andre store følelsesutbrudd, er jeg klar for det. Å trappe ned på medisiner er et risikalbelt prosjekt. Det kan gi uforberedte humørsvingninger, så derfor er det viktig å trappe langsomt ned og la Cipralexen fades ut av kroppen. 

Jeg er også nødt til å skjære opp tabelettene i passelige doser, noe som krever litt arbeid og nøyaktiget. Men om morgenen når jeg skal ta medisinenen er jeg såpass sløv at muligheten for å regne feil er stor. Derfor har jeg anskaffet meg en dosettskål, så jeg i et ledig øyeblikk kan gjøre ferdig doseringen for en uke. Sykt praktisk! 

Jeg er forberedt på tubulens og harde tak. Alt for å slippe denne dopede tilstand!

skraatak85

skraatak85

31, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin


Kategorier

Arkiv

hits