oktober 2012

Oppdatering fra praksis

Nå har jeg vært 2 uker i praksis på informasjonsavdelingen ved Den Nationale Scene. Siden sist jeg skrev har jeg blitt forfremmet. Ikke for det. Jeg sitter fortsatt inne på kontoret til sjefen. Men jeg har fått min egen pult! Det er travle dager og mye som skal gjøres før lanseringen av teaterrepertoaret for 2013. Tekster skal skrives, pressen skal informeres og hundrevis av telefoner skal taes. I tillegg til å skrive tekster får jeg være med på spennende møter på andre siden av gaten, i selve teateret. Der passer sjefen og jeg på at pressen oppfører seg etisk riktig når de intervjuer skuespillere og tar pressefoto.


I en pause snek jeg meg inn i teaterarkivet. Det var et rom full av papirsverte og litteraturtunge manus i alfabetisk rekkefølge. Jeg bladde gjennom et par klassikere og kjente at dannelsen steg et par hakk.


Når arbeidsdagen er slutt er hjernen min godt brukt, mens kroppen sliter med rastløshet. Derfor har jeg lagt inn en fast omvei hjem, rundt store Lungegårdsvannet. Det blir 40 minutter i hurtig tempo. Det er en fin runde, bortsett fra hver gang jeg blir nedrent av treningsentusiaster i tights. Selv foretrekker jeg å GÅ. Fordi det er så mye vakkert å se, fordi Bergen by bygges opp og endres omkring meg, fordi jeg har mye å tenke på og fordi Thomas Espedal har sagt det...



Livet er ikke en rosa greie

I går hadde jeg en kronikk på trykk i Bergens Tidende. Den handler om psykisk slit og blogging. Her finner du den på nett!

Vinteren er på vei

God helg kjære lesere! I dag startet jeg dagen med en frisk fjelltur i oppholdsvær! Jeg hadde hyggelig selskap av min venninne, Mona som også er glad i å komme seg ut. Hvorfor sitte inne når alt håp er ute, liksom? Etterhvert som vi kom lengre og lengre opp i høyden ble det glatt og vanskelig å holde balansen. Mona tenker heldigvis litt lengre enn meg og hadde tatt med seg to sett med brodder. Disse var til stor hjelp da vi skulle ned igjen.

Jeg sleit litt med teknikken i starten, men i følge Mona var det bare klassiske nybegynner feil. Jeg har uansett konkludert med at det å invistere i brodder er fornuftig og gir voksenpoeng.

Bruker du brodder?

Introvert

Et avsnitt i serien: "Jeg, en gråblogger."

Ekstroverte personer får energi av å være sammen med folk, mens introverte mennesker bruker energi sammen med folk, men får energi av å være alene. Det er stadig et økende krav om at vi skal være megasosiale og gode nettverksbyggere. Ekstroverte får ikke nok av venner, festinvitasjoner, "likes" og nettprofiler. Jeg er ikke med i den gjengen der. Riktignok har jeg venner, stor nettaktivitet og kan trekke på smilebåndet av en «like». Men det er bare utenpå. Inni meg har jeg en avhengighet til meg selv.  Internett er en type medium hvor selv introverte kan være sosiale. Jeg har faktisk hundrevis av følgere på Twitter og venner på Facebook. Det hender at jeg gjør slike ekstreme ekstroverte ting som å gå på cafe, men det er beinhardt.

Er du introvert?

Nr. 76

Dagens gladsak:

 

Jeg vant!

Husker dere innlegget mitt om magasinet Stella? Jeg sendte det inn til redaksjonen som leserbrev og i novemberutgaven fant jeg denne gladsaken:



Premien var så stor at jeg måtte hente den på postkontoret. Det ble nesten julaften da jeg så den store brune esken med navnet mitt på!



Etter to minutter med papirkniv var pakken åpnet og hårprodukter fra Pureology-serious colour care, ramlet ned i fanget mitt. Jeg ble så kry at jeg har stilt dem pent opp på skrivebordet mitt.



Jeg har aldri eid så mange fancy og dyre produkter før. Nå trenger jeg ikke å kjøpe shampo og balsam før langt ut i 2013!

Glimt fra @skraatak på Instagram

Hva heter du på Instagram?

Arbeidslivet

Nå har jeg vært en uke i praksis og det går overraskende bra. Jeg kommer presis hver morgen og går hjem med en gang sjefen min sier at dagen er slutt. Jeg har fått den æren av å dele kontor og arbeidsbord med sjefen min. Han heter Ole og er veldig grei. Han har ryddet bort viktige dokumenter og satt frem en mac til meg. Ole har to stykker, men det er fordi han er sjef.

Når vi har lunsjpause går vi over gaten til teateret og kantinen. Der koster kaffen bare 4 kroner også er det mange spennende mennesker der. Men mesteparten av tiden så jobber jeg jo. Hardt og lenge. Jeg skriver tekster til nettsiden og teatermagasinet. Hva jeg skriver på kan jeg dessverre ikke gå inn på, for det er konfidensielt. Det har sjefen sagt.

Men jeg må inrømme at arbeidslivet er slitsomt. Jeg har fått mye større respekt for alle dere som jobber 9-16 hver dag. Hundrevis av mail må skrives, telefonsamtaler må besvares og møter må gjennomføres. I tillegg skal man være hyggelig med kollegaer og si smarte og morsomme ting når man møtes i korridorene.

Har du vært i praksis noen gang?

BIFF OG SKYR

Jeg har knapt rukket å sove ut ODDA-rusen før neste festival har begynt. Denne gangen er det i min egen hjemby, Bergen det skjer. I går startet BIFF (Bergen Internasjonale Filmfestival) med brask og bram. Jeg var selvsagt tilstede på åpningsfilmen "To liv" på Magnus Barfot Kino. Men jeg droppet filmvisningen med kulturministeren og kjendisene. Jeg satt heller i en neddempet sal sammen med andre slitne bergensere.

"To liv" handler om Katrine, en Stasi-agent som skjuler sin identitet og lever et nervepirrende dobbeltliv. Filmen hadde noen fine scener fra Bergen, men spenningen tok dessverre aldri helt av. Uansett, Juliane Køler som Katrine er vel verdt billetten! Til helgen har jeg planer om å få sett et par filmer til. Blant annet "Broken", "Jakten" og "Amour" også et par viktige dokumentarer om politikk og krig, og fred og sånn.

Men man kan ikke leve på BIFF alene. Heldigvis fant jeg ut at favorittbutikken min Rema 1000 har tilbud på skyr til 10 kroner. Jeg bare:


Skal du på BIFF? Liker du skyr?

Rastløs? Javisst!

Et avsnitt i serien: "Jeg, en gråblogger"

Rastløsheten min både lindrer og forverrer. Jeg flykter inn i effektiviteten i et forsøk på å glemme meg selv. Sist jeg satt rolig med en bok var trolig på barneskolen. Jeg leser fortsatt, men da flere bøker samtidig som jeg er pålogget et nettverk, har en brødblings i kjeften og prøver å lytte til nyhetene på radioen. Nettleseren min viser 32 faner oppe. (Jeg oppdaterer nettsidene hvert 10. sekund). Alle må leses, det har jeg bestemt. Radioen står på full guffe (P2 såklart). Smarttelefonen min laster ned et par podcaster som jeg MÅ få hørt på i løpet av dagen.

Avisen ligger åpen og lyser mot meg med store fete bokstaver «Disse matvarene må du spise nå» og «Så mye har det regnet denne sommeren». Foreløpig har jeg kun lest tegneseriene. Kaffen min holder på å bli kald, jeg må nesten drikken den snart! Jeg må for all del ikke glemme å vaske klær i dag, jeg har jo ingenting rent å gå med. Regninger må betales, telefonsamtaler venter, kjøleskapet må fylles opp med supermat og kvelden bør tilbringes på en hipp pub i lystig lag. Alt dette er så klart bare humbug, sånt jetsett liv har jeg gitt opp for lenge siden.

Jeg må bare løpe fortere. Jeg går utendørs. Piler opp fløiensvingene med blikket festet mot bakken. På toppen skrur jeg på 3G og sjekker epost og Twitter. Løper hjem igjen uten å ha viet ett sekund til utsikten. Føler jeg allerede at jeg henger etter. Tilbake i byen stikker jeg innom nærbutikken og kjøper tomatsuppe full av tilsetningsstoffer. Herregud jeg kommer til å forfalle.

ps. Jeg har oppsummert Litteratursymposiet i Odda for NRK. Les bokbloggen her!

Praksis

Jeg er vel tilbake i Bergen etter et fantastisk opphold på Litteratursymposiet i Odda. Har akkurat vært på biblioteket som har startet med søndagsåpent (hurra)! Måtte innom å snuse litt på avisene og hente et par filmer som jeg hadde bestilt. Resten av dagen blir sløving på høyt nivå for i morgen venter en ny spennende utfordring!

Denne høsten skriver jeg bacheloroppgave i teatervitenskap ved universitetet. Jeg har valgt praksisbasert oppgave og temaet, teater og informasjonsarbeid. Etter et par ringerunder fikk jeg praksisplass på informasjonsavdelingen ved Den Nationale Scene! 



Jeg gleder meg til å få kollegaer som jeg kan snakke tull med i lunsjpausen. Men først og fremst er jeg spent på hvordan det er å være i arbeidslivet. 

Har du vært i arbeidslivet noen gang?

Kø av litterære høydepunkter

I Odda er det ikke bare kultureliten som får sitt, "Bikubegang", Litteratursymposiets lavterskelstilbud var i år mer populært enn noensinne. Bikubegang er en slags dannelsesreise gjennom det litterære og konkrete Odda, ledet av Frode Grytten. Startstedet var satt til Odda sentrum, noe som viste seg å være murboligen, der alle hovedpersonene i «Bikubesong» bor.

I tillegg til lokalhistorie hadde Grytten et par personlige visdomsord på lur. Grytten har en teori om at vi alle har et visst antall ord i oss og de som ikke er så snakkesalige får en enorm skrivetrang. Grytten var selv svært taus gjennom hele sin skolegang. For å overleve i Odda måtte man enten være stor i kjeften eller god i fotball. Grytten spilte fotball et par år, men det holdt på å gå galt flere ganger. Heldigvis fant han litteraturen!

Et annet spesielt øyeblikk fant også sted i Oddas gater, da poeten Erlend Nødtvedt la seg ned på kne og pusset skoene til romanforfatter Dag Solstad.



Gårsdagens litterære helaften var av høy klasse. På scenen møtte vi blant andre Trude Marstein (Hjem til meg), Pedro Carmona-Alvarez (Og været skifter og det ble sommer og så videre), Kjartan Fløgstad (Nordaustpassasjen), Frode Grytten (selvskreven konfransier) og Vigdis Hjort (Leve posthornet!). Alle sammen presenterte de høstens heteste romanutgivelser. Kjartan Fløgstads roman «Nordaustpassasjen», handler om en mann som går ut døren tidlig en morgen og kommer hjem sent i livet. Og om en kvinne som sitter i vinduet og ikke ser ut.

Nå er jeg kommet frem til den vanskelige avskjeden. Det er med tungt hjerte jeg nå vender blikket hjemover. Takk for nå Odda og på gjensyn!

Pisspreik av høy kvalitet

Senioruniversitetet i Odda opplevde besøksrekord da journalist og forfatter Linda Eide (kjent fra Norsk attraksjon) var satt opp på plakaten. Eide fortalte om hennes nye bok «Oppdrag mottro-jakta på gamle dager» som handler om telefonsamtaler mellom Eide og hennes mottro (mor).  Mottro kommer aldri med noe gammelt nytt, men noe nytt om det gamle, forklarte Eide. Og i følge mottro er det å smile i dag tatt helt av. Et skeptisk uttrykk fikk Linda på plass allerede i barndomsalder. 

Humoristen Linda Eide: Ja, ja solen skinner, men det kan når som helst skye over!

Jeg dro videre i Oddarus til Sentralbadet for å høre på litt pisspreik. Frode Grytten leste høyt fra «50 shades of grey» i pissoaret mens publikum stod som sild i tønne. Grytten hadde tatt sine friheter og flettet inn litt distriktspolitikk. Det ble mottatt med stor begeistring. Jeg har tatt opp en liten videosnutt eksklusivt for dere. 

Nå har jeg vært fengsla av Odda i over to døgn og det tar på. Heldigvis har jeg huset mitt hvor jeg kan trekke meg tilbake og blogge og fordøye alle inntrykk. Helt tilslutt vil jeg gi dere en litterær perle fra diktsamlingen "Barndomstolen" til poeten Ulf Karl Olov Nilsen (Ukon). Tygg på denne!



Fengslet i Odda

Gårdagens mange inntrykk gjorde det vanskelig å sove i natt. Jeg drømte at jeg var fengslet på Smelteverket i Odda av oddingen Helge Olsen og Trond Espen Seim. Det var kraftige saker, men langt unna et mareritt. Jeg vil bli i Odda for livstid for å si det sånn.



Jeg sikret meg plass på første rad da det var duket for samtale mellom festivalsjef Marit Eikemo og kjekkasen Trond Espen Seim i Sentralbadet. Jeg satt sammen med en annen student, men ellers var det (som ventet) overflod av kulturkjerringer.



Seim har gjort stor suksess som skuespiller både på scene og på film, men for mange er han bare «Varg Veum». Nå for tiden spiller han i en Monty Pyton forestilling, noe han innrømte at er langt utenfor komfortsonen. Seim fortalte også om sin hemmelige drøm som er å lage film i Odda med Liv Ullman hovedrollen. Åpningsscenen skal være Liv i et vindu som åpner en pakke Fjordland. Filmen skal vise skyggesider av Odda. Kanskje Ullmann skal ha rullator, la Seim til. 

Ikke et sete var ledig i Lindehuset da det kl 19.00 var tid for åpningsforestillingen. I to timer fikk vi servert fengslende fremføringer av musikk og litterære tekster. Spesielt Frode Grytten i rollen som oddingen Helge Olsen var kostelig.



Nå har jeg spist hotellfrokost sammen med kultureliten og er klar for nok en fengslende dag i Odda! Legger ved et bilde av dagens outfit for dere som er opptatt av sånt.




Solid velkomst

Folkens, jeg er fremme i Odda!  Åpningsbildet som møtte meg bekreftet ryktet om en industriby.



Husene ligger tett og preges av et grått og trist lys, men på en bra måte. Som gråblogger føler jeg meg hjemme her. Nå sitter jeg i et koselig 3 etasjers hus/slott med panoramautsikt til sjøen og fjell på alle kanter.



Å være blogger for Litteratursymposiet er så langt en tiltrekkende tilværelse. Jeg har fått matkuponger, pressepass og huseieren ringer stadig og spør om det er noe jeg trenger og sist men ikke minst, 3 oddinger har tilbudt seg som personlig guide!

Her i Odda er det ikke bare åndelig føde som blir tatt på alvor. Dagens lunsj på Smelt cafe var et lekkert syn og kan måles med alt som serveres på hippe cafeer i Bergen.

Nå er det nedtelling til kveldens åpningsforestilling i Lindehuset!

På vei til Odda

Da er jeg endelig på vei til Odda og Litteratursymposiet. Sitter på hurtigbåten Ryberkongen som går til Rosendal. Derfra blir det buss siste biten til Odda. Jeg har kost meg med kaffe, lefse og Hardanger Folkeblad. Det føles ganske kult å blogge mens jeg sitter i en båt. Det gir en sånn midt-i-livet-opplevelse! Men jeg glaner også ut av vinduet på den flotte fjorden.

Jobben min i Litteratursymposiet gikk desverre til en annen, så nå har jeg kun ansvar for bloggen. Også Twitter kontoen min, da. Og det er egentlig mer enn nok. Dere må gjerne komme med innspill på hva dere ønsker av oppdateringer underveis!

Jeg har lenge vært bekymret for at jeg måtte telte i en av gatene i Odda, ettersom alle (det ene) hotellet var fullt. Men dette ordnet seg selvsagt, for jeg har fått meg egen hybel midt i Odda sentrum! Som om ikke det var nok; det er meldt fint vær!  

Nå er det på tide med påfyll av kaffe og litt sjøluft.

Ultralydundersøkelse

I dag var jeg på undersøkelse på Haukeland Sykehus igjen. Måtte nok en gang faste og ankom derfor medisinsk avdeling kl 10.30, en smule småsur. Jeg dro alene ettersom familien min er blitt lei av å følge meg på mine utallige undersøkelser. Dere skal slippe å få se bilder av magen min tilgriset av gele, men ultralydbildene jeg fikk utskrevet må dokumenteres.

Legen fant ingenting. Verken magesår eller barn. Jeg ble litt skuffet og sendte legen et fortvilet blikk. Han spurte om det ville hjelpe hvis han videresendte meg til koloskopi undersøkelse. Herregud, nei! Ikke det, skrek jeg. Men ettersom du fortsatt har magesmerter, er det jo fornuftig med videre undersøkelse...poengterte legen. Greit, jeg skal tenke på det, sa jeg og gikk.

Supermandag på NRK1!

I kveld på NRK1 kl 21.30 starter sesong 2 av tv-programmet «Brille» med Bård Tufte Johansen og Harald Eia i spissen. Jeg gleder meg til morsomme ordskyer, og statistikker på hva folk flest mener om ditt og datt.

Kl 22.00 (på samme kanal) er det endelig klart for 3 og siste sesong av den danske krimserien "Forbrytelsen". Seriens kvalitet er handlingen som blir drevet frem av karakterenes relasjoner. Etterforskeren Sarah Lund (Sofie Gråbøl) er en nerd, spesielt når det gjelder arbeidet, og fremstår som en antihelt vi alle heier på. Jeg hører rykter om at hun nok en gang har skiftet ut den berømte strikkegenseren. Årets Sarah Lund genser er ganske lik den første hun hadde, bare i nye farger. 




Kjære julenisse: Jeg har vært relativt snill i år og ønsker meg denne genseren til jul. (Du finner den i nettbutikk til Gudrun&Gudrun til 2.500 kroner.)

Skal du se på NRK1 i kveld?

Sunnhetshysteriet

Vi er fanget av sunnhetshysteriet. Blader, aviser, blogger og Internett sier det samme. Vi må spise så infernalsk sunt. Vi er utsatt for slankepress, treningsplaner og ernæringsråd. Unge jenter helt ned i fjorten års alderen blogger om at dagen er ødelagt når de spiser over 1300 kalorier. Da har det gått for langt.

 

 Det er ikke fjortisenes feil. Forbildet deres, den populære Fotballfruen, har lenge blogget om lavkarbo, sitt daglige treningsregime og syklige fascinasjon for kosthold. Med over 90 000 lesere burde hun vært mer kritisk til hva hun legger ut på bloggen. I innlegget: «Welcome to the family» forteller hun om sine fire (!) nye par sko fra Zara som hun allerede elsker. Gjesp. Det samme gjelder Tone Damli Aaberge som fronter supermat og treningskolleksjonen Bavac. Lurer på hvor mye hun tjener på det? TV-Programmet «Puls» på NRK1 er ikke bedre. Her skal vi følge en gjeng supermosjonister i trening til ekstrem-triatlon. Skal det liksom være oppbyggende og inspirerende? Hva er det vi skal oppnå? Det perfekte? Boring!

 

Selv (27) må kjempe for og ikke bli overbevist om at brød er usunt og at jeg må trene hver eneste dag. Jeg  nekter å la meg lokke inn i dette fangehullet. La oss heller ta boksehanskene på og sloss imot. Hvordan? Gjør som meg. Ta deg en bolle, legg deg i sofaen og kos deg! 

Odda calling!

Nå er det bare 6 dager igjen til jeg setter kursen mot Odda og litteratursymposiet. Jeg er en av de mange frivillige sjelene som skal hjelpe til under årets kulturelle happening. Siden jeg aldri har vært på noe Litteratursymposium før studerer jeg programmet grundig hver kveld.

 I år har Litteratursymposiet 10 års jubileum og årets jubileumstema er fengsla! Symposiet betyr debatter, opplesninger, seminarer, samtaler, byvandringer og konserter. I tillegg til frivillige, forfattere og oddinger gleder jeg meg til å møte vennene mine fra Twitter. Nå skal vi treffes i real life for første gang, i Odda! 

Skal du på Litteratursymposiet? Har du vært i Odda? Har du noen gang vært fengsla?

Skråsikker

Et avsnitt i serien: "Jeg, en gråblogger" 

Skråtaket mitt blir stadig skråere. Nedbørsrekorden fra i fjor blir snart historie. Jeg vedder på at alt blir verre. At det blir mørkere og dypere. Jeg synes det er trangt og smalt, men det er ingenting å gjøre ved. Jeg sitter bom fast. Veien ut er stengt, lukket og nøkkelen kastet. Det er ingen hjelp å få. Alle er opptatt med å vinne. Egoismen sprer seg som et virus på Internett. Jeg hater konkurranser, og deres supportere. De skriker og blir aldri fornøyd. Dessuten er de så mange. Ved målstreken venter en porsjon svette, mer skriking og diplom og presset om å gjøre det enda bedre neste gang. Nye mål skal sette og rekorder skal slås.

Det blir ingen neste gang for meg. Jeg orker ikke. Jeg vil av denne karusellen! Jeg vet at konkurranser vil eksplodere i fremtiden. Ikke bare på idrettsbanen og TV, men overalt. Jeg tror startstreken snart begynner ved ytterdøren. Jeg kommer aldri til å forlate leiligheten. Jeg kommer garantert ikke til å lukke opp døren for noen. Jeg kommer til å lydisolere vinduer og vegger, alt for å slippe å konkurrere. Kanskje jeg blir nødt til å kjøpe persienner og male veggene sorte. Og jeg er helt sikker på at du som leser dette kommer til å kalle meg depressiv.

skraatak85

skraatak85

28, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin


Kategorier

Arkiv

hits