desember 2012

HUSKELISTE FOR NYTTÅRSAFTEN

  • Du må ha nyinnkjøpt kjole, oppsatt hår og godt humør
  • Du må tilbringe kvelden med gode venner på den kuleste festen
  • Du må mimre, le og snakke lyst om fremtiden
  • Du må være oppe til langt over midnatt (helst hele natten)
  • Du må vise stor begeistring for fyrverkeriet
  • Du må ha en å kysse med når klokken slår tolv
  • Du må være beruset, men bare sånn at det er sjarmerende
  • Du må huske å sende gratulasjons-meldinger til alle du kjenner


Grått nytt år!

JULESELSKAP

I går var jeg i Os på juleselskap sammen med familien min. Vi var 13 stykker tilbords, men det gikk greit. Alle ble mette og vi styrte unna de verste familiekonfliktene. 

Heldigvis serverte husverten noe annet enn julemat. I tillegg til salat, fikk vi laks, kylling og pasta i fløtesaus. Alt hjemmelaget såklart. Dessertbordet var dekket med konfekt, bær, terte, lefser og pappa sin ostekake. Restene fikk jeg med meg hjem i en doggiebag,

Etter all den gode maten var det tid for litt sofasliting. Jeg satte meg sammen med Vårin, vårt yngste og mest sjarmerende familiemedlem. Hun sier ikke så mye, men hun er god til å lytte. Tror vi ble bestevenner.

En vakker dag skal jeg også få meg en sånn liten krabat...

DEN FINESTE JULEGAVEN

Jeg fikk mange fine gaver i år, men den fineste stod Origo-nissen for! Jeg åpnet den rett etter julemiddagen fordi jeg ikke klarte å vente lenger. Bare kortet gjorde meg mer enn fornøyd. En lang hyggelig og personlig hilsen som fikk tårer frem. Nissen hadde gjort seg flid og skrevet utfyllende om gavens innhold. Da jeg så oppi gaveposen fant jeg hele 3 pakker! Den ene inneholdt en pose med ingredienser til knallgrove rundstykker sammen med en oppskrift. Den andre pakken bestod av C-vitaminer, D-vitaminer og gurkemeie som skal blandes sammen til en styrkede morgendrikk.


Den siste pakken var debutromanen til min helt, Agnes Ravatn. Jeg er fortsatt satt ut av hva nissen har gitt meg. Har jeg virkelig vært så snill i år? Jeg er dypt rørt og har en mistanke om at det er selveste sjefsnissen, Herdis Moldøen, som står bak årets beste julegave!

Om deg er deg, Herdis, så skal du vite at jeg setter stor pris på din omtanke og innsats i Operasjon julegave. Sender deg en stor klem!

Hilsen Skraatak-nissen.

EN MISERABEL JUL

Et avsnitt i serien; "Jeg, en gråblogger"

Julaften ble jeg sittende med min gamle tunghørte far med tegn til Alzheimer. Hos oss var det ingen masende, svettende, løpende og skrikende barn i matrosdress som sloss om pakkene under juletreet. Å nei.

Min far er blitt så gammel at han ikke har giddet å vaske tak og vegger. Ei heller er det spor av julepynt. Bortsett fra en rød duk innkjøpt på Rema 1000 lille julaften. Men den ser vi nesten ikke. Far er redd for å grise den til så derfor har vi en fæl plastduk over.

Ingen av oss er særlig glad i julemat, så vi mister flere timer med koking av saltkjøtt, skrelling av poteter og kunsten å lage riskrem. Likevel klarer vi og svi kjøttkakene og må kompensere med tørre innkjøpte kjeks for å bli mette. Ikke godt nok til publiseres på sosiale medier.

Jeg vil i det minste ha det bekvemt så dagens antrekk er joggedress og tøfler. Når middagen inntas viser klesantrekket seg å være høyt praktisk. Jeg søler brun saus på genseren og ertestuing fester seg på buksen og detter ned på gulvet. Far stønner dog litt over at han faktisk har støvsugd, men jeg vet at det bare er løgn.

Familien min er ikke opptatt av religion så julegudstjenesten glimrer med sitt fravær på 3. året. Dermed får jeg ikke muligheten til å hilse på fjerne bekjentskap, kleine møter med naboen hvor man ønsker hverandre en god jul og håpløse løfter om at det må bli flere sosiale treff i det nye året.

Den stusselige haugen med 3 pakker er pyntet med puter, men til ingen nytte. Etter 2 minutter er hele pakkesekvensen over og jeg er to par strømpebukser rikere. Begge i størrelse XL. Typisk tante. Jeg innser at jeg må i butikken for å bytte. Stress delux. Det som skulle være høydepunktet ble ikke annet enn en middelmådig tragedie. 

Gamle far er så sliten at han må sove middagslur. Igjen blir jeg sittende mutters alene foran tv-skjermen med en dårlig julefilm. Ensom må jeg slite meg gjennom de obligatoriske filmene og kose meg i hjel. Det er vanskelig å følge med på skjermen når man blir blendet av julelysene fra nabohusene. Når sølvguttene dukker opp på skjermen må jeg dempe lydnivået for ikke å vekke pappa. Uten å kunne høre sangen mister guttekoret all sjarm.

Ingen som kan lytte når jeg vil fortelle at jeg så vidt holdt ut årets studier. Og min krystallklare avgjørelse om å legge mastergraden et visst sted.  Og ikke minst, min utallige fortelling om at jeg fortsatt er singel og har ingen planer om å endre sivilstatus med det første. Det er trist. For det er virkelig en historie av en tristesse du ikke har hørt maken til.

Når det nærmer seg midnatt hører jeg naboene som kommer hjem fra juleselskap. De roper og ler hele veien fra oppgangen til de låser døren i 5. etasje.

Jeg gråter meg i søvn lenge før midnatt, men trøstes av tanken på at det er et helt år til neste gang.

God jul!

AVKOBLING

Ute er det kaldt, bekmørkt og kaos av mennesker i hektisk julehandel. Jeg holder meg langt unna. Er det noe som trigger angsten, så er det kjipe og stappfulle kjøpesentre! Hjemme under skraataket er det varmt og trygt. Med den nyeste utgaven av Stella og en proteinbar senker roen seg. Magasinet byr på dybdeintervju med Lene Marlin, kulturminister Hadia Tajiks favoritter i bokhyllen og neste års trender. Noe for enhver smak!

Men litt dramatikk trenger jeg for å overleve. Derfor passer det godt at jeg har opprettet en konto hos Netflix. Den nye amerikanse videotjenesten er intet mindre enn verdens største streaming-tjeneste for film og video! Akkurat nå er det den danske krimserien; "Den som dreper" som opptar meg. Etterforskeren Katrine Ries og hennes (kjekke) partner Thomas Schaeffer jakter på en seriemorder i Danmark. Karakterene er sammensatte og manuset er av høy kvalitet. Om julen blir for koselig og forutsigbar anbefales denne serien på det varmeste!


Hvordan kobler du av?

NATURENS SOVESNACKS

Jeg vant en bloggkonkurranse denne uken! Premien var en eske med RestBites, som består av sjokoladefirkanter med økologisk gresskarkjerneekstrakt. Produktet lover en søvdyssende og beroligende effekt. Enten det gjelder å få en rolig start på dagen, eller en godt natts søvn. Jeg har spist et par biter og smaken er det ingenting å utsette produktet på! Følelsen av velvære og indre ro er jeg derimot usikker på. Mulig det bare er min skepsis til slike "vidunderkurer" som slår ut, derfor skal jeg gi det en sjanse til. I kveld skal jeg spise noen rause biter på sengekanten og telle sauer til jeg slukner.

GULVET

Et avsnitt i serien: "Jeg, en gråblogger"

 

Jeg liker meg aller best når jeg ligger på gulvet. Det hender jeg sitter, men som oftest ligger jeg rett ut med ryggen mot gulvet. Der kan jeg ligge i flere timer. Ofte tenker jeg på hva jeg skal handle på butikken, hva jeg skal bestille på kafe, eller på alt jeg burde ha gjort. Men mest av alt så bare ligger jeg der. Stirrer opp på skråtaket og venter. Venter på at det skal bli kveld og jeg kan gå og legge meg. For så å våkne, stå opp og legge meg på gulvet igjen. Det aller beste tidspunktet å ligge på gulvet er om morgenen. Da kjennes gulvet helt nytt. Som om det aldri har vært berørt før. Jeg plasserer kroppen min hardt og brutalt ned på nøyaktig samme sted som sist og venter. Jeg burde vasket gulvet ettersom jeg bruker det mye. Men jeg kommer aldri så langt. Tankene griper meg og låser meg fast til gulvet. Kroppen hviler på den kalde flaten. Skulle ønske noen fant meg liggende på gulvet. At jeg hadde en mann som fant meg liggende på gulvet. At du fant meg liggende på gulvet. Om jeg ligger lenge nok vil taket tilslutt dekke overkroppen min som en dyne.


En gang i blant går jeg ut. Treffer venner eller folk som jeg kaller dem. De spør meg hva jeg har gjort siden sist. Jeg forteller dem om spennende romaner jeg har lest, om kokkekunst og alle de viktige telefonsamtalene jeg har hatt. Om familebesøk og hvor opptatt jeg har vært. Alt løgn så klart. Men en gang fortalte jeg sannheten. Vil du virkelig vite hva jeg har gjort, spurte jeg? Vedkommende nikket, men jeg så tvilen i øynene hennes. Ja, vel. Forrige uke lå jeg på gulvet, begynte jeg. Min såkalte venninne fikk straks en bekymret mine. Så forklarte jeg henne at jeg liker det. Det å ligge på gulvet er undervurdert. Det gir kroppen ro og hvile. Bakkekontakt. Er det ikke det vi alle søker? Gulvet tilfører kroppen min energi og krever ingenting tilbake. Venninnen min så ukomfortabel ut. Kanskje jeg burde sagt at jeg har fått ME eller noe? Bare sånn for sikkerhets skyld. Jeg vil jo ikke at hun skal tro jeg er blitt sprø. Men jeg dropper det. Dessuten når jeg spør henne hva hun har gjort på, er svaret like døvt som mitt. Hun har strikket. 

FRA BONDENS MARKED TIL SOFAEN: ENDETIDSBETRAKTNINGER

I helgen har jeg vært på Bondens marked som nå har lokalisert seg på torget. Der stod bønder på rekke og rad med kortreist mat til nyskjerrige bergensere. Utsalget bestod blant annet av av frukt, eplesaft, økologisk kjøtt, ost, rømmergrøt, fisk, hjemmebakt brød, egg og ripsgele. Gratisprøver var det masse av så mett ble jeg også!

Det var mye folk og fe, men jeg tok det kult. Jeg småsnakket med matprodusentene og fikk en timeout fra de utallige kjedebutikkene. 



Vel innstallert i sofaen kunne jeg lese i Aftenposten Innsikt at vi nærmer oss endetiden med stormskritt. Jeg ble fascinert og begynte å lese meg opp på emnet. Om alt går etter "planen" har vi knappe 5 dager igjen. 

Er du fascinert av verdens undergang?

EKSAMENSRESULTAT

I dag falt dommen i postkassen min. Brevet fra universitetet hadde høstens eksamensresultater. Jeg hadde forberedt meg på det verste og fikk sjokk da jeg så en B. Først trodde jeg B'en stod for "Bacheloroppgave", men etter en stund gikk det opp for meg at det var karakteren

Nå har jeg vært på vinmonopolet og er klar for å skåle og være blid hele helgen. 



Å GJØRE EN FORSKJELL

Husker du fjorårets nyttårstale til statsminister Jens Stoltenberg? Uansett. Han oppfordret oss til å gjøre en forskjell. Engasjer dere sa han. Ja, også snakket han om viktigheten av mer toleranse, åpenhet og rettferdighet og alt det der...

Her er mine tips til hvordan du enkelt kan gjøre et par endringer i riktig retning før året er omme;

  • Kildesorter
  • Reis kollektivt
  • Gi et fast beløp i måneden til et godt formål
  • Vær en digital nabokjerring. Delta i samtalene og debattene på nett
  • Kjøp gatemagasinet Megafon og ta en prat med selgerne. De er hyggelige og har mange spennende historier
  • Kjøp økologiske produkter. Det er mer bærekraftig og dessuten sunt og smaker mye bedre
  • Bli med i en organisasjon. Du vil lære nye ting, få større nettverk og nyttig erfaring i retur
  • Støtt kulturen. Gå på teater, konsert og kino
  • Si hei til fremmede på gaten
  • Ring til en venn

LATE DAGER

Jeg har fri og nyter dagene med god mat, venner, snø, turer, filmer og julemusikk. Jeg står opp når det passer meg og spiser det jeg vil. Det betyr sløve morgener og taco til middag hver dag. Snart er julegildet over oss og da gjelder det å spise taco mens man kan!

Om helgen er det alltid ekstra godt lesestoff i avisene så i går tilbragte jeg halve dagen i aviskjelleren på byens beste bibliotek.



Her står jeg og glaner på en av de mest intelektuelle avishyllene. Morgenbladet, Klassekampen og Le Monde er noen av eksemplene. Alle har godt og massivt innhold, men for min del klarer jeg med mindre doser av den dype og elitistiske journalistikken. Fordelen med disse avisene er for øvrig at de nesten alltid er ledig.

Jeg har også bakt supergode scones denne helgen. Cupcakes og julekaker gir jeg blaffen i. Det får rosabloggerne ta seg av! 

Nybakt brød med ost og sjokoladepålegg er virkelig en sikker vinner. Blodsukkeret er på topp og jeg er klar for en tur ut i desember mørket. 

GJESTEBLOGGER FOR NRK

Jeg har fått det ærefulle oppdraget å blogge om Bergen Offentlige bibliotek på bokbloggen til NRK! Sjekk det ut!



JULESTEMNING I PEPPERKAKEBYEN

I dag har jeg vært på besøk i Pepperkakebyen som ligger i DNBs flotte banksal på Torgallmenningen. Allerede ved inngangen senker julefreden seg. Synet av de lysende pepperkakehusene og lukten av julekrydder tar overhånd og jeg glemmer byens kjas og mas. At Bergen har verdens største Pepperkakeby er takket være frivillig innsats fra tusenvis av barnehager og skoler. Imponerende!

Selv om det var midt på formiddagen var det mange som hadde funnet veien til Pepperkakebyen. Barna løp rundt med pepperkakehjerter i hendene og måpte av begeistring. Ikke bare er husene flotte og rike på detaljer, men stemningen i Pepperkakebyen er magisk.  





Etter sightseeingen anbefales en tur innom Pepperkakebykafeen. Der selges julebrus, kaffe, vafler pepperkaker og julegrøt. Alt sammen servert av en hyggelig og smilende nissemor.



Om du sliter med å komme i julestemning eller bare ønsker en timeout fra den hektiske julehandelen, er Pepperkakebyen stedet!

Har du vært i Pepperkakebyen?

MAT OG GODE VENNER GJØR SUSEN

Jeg er en gråblogger, men for at stemningen ikke skal bli så laber har jeg tenkt å dele noen lyspunkter med dere. Denne uken har jeg blant annet vært på toppen av Føien flere ganger, sosialisert og spist muskelmat. Praten mellom meg og min venninne gikk overraskende bra uten for mange kleine øyeblikk. Grunnen til at vi smiler kan jeg dessverre ikke huske i øyeblikket. Men kanskje det er til fotografen? (Tok du an?).



På tur er sjokolade obligatorisk niste, men hjemme er det viktig med god og næringsrik mat. Også hvile, da. Restitusjon heter det visst på fagspråket. Helst må maten være kjapp og enkel å lage. I går ble det stekt svin, brokkoli og to rundstykker med ost. Til dessert spiste jeg skyr med nøtter mens jeg så en episode av "Girls". Megasunt og jeg har falt litt for de positive sideeffektene: energien, den gode samvittigheten og sist, men ikke minst blir jeg (litt) mindre sur og lei!

Forresten vil jeg tipse dere om Operasjon julegave. Du gir en julegave til en fremmed person-og får en julegave fra en annen fremmed person. Jeg deltok i fjor og anbefaler dugnadsprosjektet på det varmeste. Dette er en unik mulighet til å stalke en vilt fremmed person via nettet med samvittigheten i behold!

DRAMA PÅ SAMLEBÅND

Jeg skriver om TV og Sarah Lund i Bergens Tidende i dag! Du kan lese innlegget i på nett! 




INSTAMOMENTS

KRANGLING ER UNDERVURDERT

Et avsnitt i serien: "Jeg, en gråblogger"

I går fant jeg ut at det var altfor lenge siden jeg og pappa hadde kranglet. Derfor dro jeg ut dit med min sureste mine og håpet på det beste. Pappa konstanterte straks at jeg var sur, og krevde en begrunnelse. Jeg sa at jeg hadde noe på hjerte (da blir han alltid litt usikker og svak).

Jeg er lei av maset ditt. De korte og knappe SMSene dine. De bleike og tafatte søndagsmiddagene. Og før jeg fikk sagt mer var vi i gang...Pappa prøvde å gå i forsvar, mens jeg sendte mine skumleste blikk. Jeg kjente at blodet bruste og jeg gikk frem og tilbake på gulvet for å demonstrere hvor sint jeg var. Pappa liker ikke når jeg hever stemmen, men han sier det er bedre enn de gangene jeg er taus. 

Etterhvert krangler vi om alt mulig. Jeg påpeker at han kler seg gammeldags, at han burde jobbe mindre og spise mer hjertegod mat. Så er det hans tur til å kjefte på meg. Jeg får høre at jeg må tenke mindre, sove mer, jobbe mer, spise mer poteter og kle meg etter været. Jeg påpeker selvsagt at dette er dårlige poeng (jeg vil jo krangle mer). 

Men å krangle er slitsomt. Etter 20 minutter tar vi en pause. Jeg går inn på mitt gamle soverom. Pappa går ut på kjøkkenet. Han smeller med kjøkkenskapene. Jeg  svarer med å banke i veggen. Omsider sitter vi ved det tause middagsbordet helt til pappas utestemme: "Du må spise opp gulerøttene dine!".

Liker du å krangle?

1. SØNDAG I ADVENT

Etter uker med diskre masing tok pappa endelig hintet og kom med en flaxkalender til meg. Og ikke nok med det, sjekk innpakningen!

Jeg har akkurat kommet inn fra en nydelig søndagstur i hvitt landskap. Bildet av de hvite trehusene fikk også en veldig hyggelig og treffende kommentar på Instagram; "Skraatakbyen!".



Nå skal jeg innvie adventstiden på skikkelig vis ved å tenne et lys for glede.

FAKE IT UNTIL YOU MAKE IT

Etter gårsdagens innlegg har jeg fått flere positive positive kommentarer om julen. Og vet dere hva, nå gleder jeg meg til jul! Eller jeg ser ihvertfall lyst på det. Da jeg våknet i dag var allerede skraataket mitt ferdig pyntet!

Midt i lørdagskaoset stoppet jeg opp foran det store juletreet på Torgallmenningen og smilte lurt for meg selv. Jeg kikket ned på snøen og bestemte meg for at dette blir en ok jul!

I kveld skal jeg se siste forestilling av "Fanny og Alexander" på DNS og tror det vil trigge julestemningen enda mer! Og i morgen blir det baking.

skraatak85

skraatak85

28, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin


Kategorier

Arkiv

hits