Teater

FESTSPILLFORESTILLING OM DEPRESJON OG DISNEY

21. mai braker det løs med årets Festspill i Bergen. Hundrevis av arrangementer spredt utover byen. Ute og inne. Min sterkeste anbefaling er den danske teaterforestillingen "All My Dreams Come True", som tar et oppgjør med Disney og normalitetstyranniet.

Regissør og dramatiker Christian Lollike forteller i et intervju: "Når du ser et stjerneskudd" synger Timmy Gresshoppe i Disneys klassiske juleshow. I dag er ikke det fromme ønsket forbeholdt julen. Hver dag inhalerer barn Disney-show, mens voksne fylder seg med stadig mer anti-depressiva. Vi lever i en kultur med lavt selvverd, angst og usikkerhet, og tross vår høyt skattede frihet, forsøker vi likevel å ligne hverandre i størst mulig grad. Vi gir ikke plass til eventyr, til de eller dem som faller utenfor det «normale».

Hovedpersonene i "All My Dreams Come True" er deprimerte. De er lei hverdag, terapi, havregrøt og stereotype kroppsidealer. I forsøk på å endre sine liv, bestemmer de seg for å lage sitt eget  Disney drama. På scenen medvirker det flere som har det til felles at de skiller seg ut fra "normalen". De er handikappede, kortvokste og overvektige. Hva skjer når de trer inn i Disneys univers? Vil de bli lykkelige?

Forestillingen er kategorisert i Festspillprogrammet under fanen "forstyrrelser" med undertittel Fandenivoldsk og utforskende. Spilles på Den Nationale Scene 27. - 29. mai kl 19.30.

NOT HERE/NOT EVER

I går var jeg på verdenspremiere i Bergens storstue, Grieghallen! Det er ikke ofte jeg går på danseforestillling, men det anerkjente dansekompaniet Carte Blanche vil jeg ikke gå glipp av. De er nyskapende, uttrykksfulle, ambisiøse og grensesprengene!

Foto: Yaniv Cohen/Carte Blanche

Koreografen Jijia har laget en veldig fysisk forestilling. Bevegelsene er heftige og kontante, men samtidig er det noen rolige scener som gir forestillingen en spennende kontrast. Det fineste er når danserne slår over i slow motion. De små og stålkontrollerte bevegelsene blir tydelige og fascinerer!

Tre store lerret fyller etterhvert scenen og viser videoer av danserne. Sammen med stilfull lyssetting og gråfargede kostymer blir det en kraftig og visuell forestilling. Den nyskrevne musikken av  jazz - og elektronikamusikeren Dickson Dee, er trykkende og passer godt til det røffe uttrykket. 

Forestillingen "Not here/Not ever" er skapt i samarbeid med den tibetanske-kinesiske koreografen Sang Jijia og Festspillene. Høsten 2013 drar forestillingen ut på turne. Sjekk når de besøker din by!

EN KJØRETUR UTENOM DET VANLIGE

Jeg har testet ut "Mobile Homes" som er en 12-minutters gratis kjøretur i et parkeringshus. Opplegget er en del av Festspillprogrammet.

Jeg fikk festet et elektrisk stetoskop til brystet og ble bedt om å legge meg ned på en seng bakerst i en varebil. Den danske kunstneren var så søt og vennlig, at jeg gjorde alt hun ba meg om uten å stille spørsmål.

Dette bilde lyver ikke. Tåkete, mørkt, passe kriminelt og superspennende. Slik oppsummeres kunstopplevelsen.

Vinduene hadde gardiner, det eneste lyset kom fra en søt liten retrolampe. En radio spilte bahagelig musikk. Bilen kjørte mye oppover og det var mange humper i veien. Jeg lukket øynene og lyttet til bilens bevegelser. Det var noe meditativt over det.

Etterhvert ble musikken erstattet med lyder fra byen. Og tilslutt, min egen hjerterytme. Kjempe fascinerede! Madrassen begynte å bevege på seg i takt med hjerterytmen. Det ble en slags ryggmassasje. Jeg hadde ingen anelse om tid og sted, jeg var bare på en reise i meg selv. Det skumleste var faktisk da bilen et par ganger stoppet. "Hva nå?", tenkte jeg. Men så kjørte den bare videre.

Jeg forbinder for øvrig parkeringhus med skumle typer, ran og knivdrap. Selv om denne kjøreturen var litt skummel, var det en stor fornøyelse! Jeg bare: "Can I come back tomorrow?"

HØYT NIVÅ I TEATERKJELLEREN

Jeg har gledet meg lenge til å se "Måken" av Anton Tsjekhov. Dramaet blir beskrevet som en av litteraturhistoriens mest gjennomsiktige tekster om hva det vil si å leve. To og en halv time satt jeg klistret til stolsetet mitt i Teaterkjelleren på DNS. 

Fra venstre: Gerald Pettersen, Siren Jørgensen og Karl Bomann-Larsen. I bakgrunnen: Bjørn Willberg Andersen og Ragnhild Gudbransen. Foto: Odd Mehus

"Masja", spilt av Siren Jørgensen er er av de mange karakterene som er ulykkelig forelsket. Hun sier så treffende: "Hver gang kjærligheten sniker seg inn, så driver den ut igjen". I "Måken" vil alle være noe de ikke er, og alle vil ha noen de ikke kan få. Vi møter dem på et gods langt ute i provinsen. De lengter, drømmer, gråter og ler. Og snakker. Men hva hjelper vel det når ingen lytter? Det er masse følelser, men uten at det blir teatralsk. Det er lite ytre handling, men til gjengjeld et dystert og samtidig vakkert eksistensielt drama. For å få tiden til å gå lager de en teaterforestilling. Gjennom teater og skuespill forsøker karakterene å få realisert sine drømmer.

Dramaet drives frem av sterke og modige karakterer som bærer livet utenpå huden. På scenen får vi se et knippe av de beste DNS-skuespillerne brilijere i et utsøkt ensembledrama. Spesielt Reny Marie G. Folgerø som skuespiller-spiren, "Nina" imponerer stort. Scenografien er spennende. Skuespillerne gjør entrer og sortier der du minst venter det. Det fører til at du som publikum også er forvist til samme dystre gods langt ute i provinsen.

 Dette er (meta) teater på høyt nivå. Må opppleves!

 "Måken" hadde Festspillpremiere 24.mai i Teaterkjelleren på DNS. 

EN VIKTIG OG TANKEVEKKENDE FORESTILLING

Denne uken har jeg vært på prøveforestilling av "Meet me" på Den Nationale Scene. Forestillingen er et nyskrevet drama om unge asylsøkere som lever i limbo, mens de venter på oppholdstillatelse eller avslag. På scenen møter vi desperate ungdommer som lever med livet på vent.

De slår tiden ihjel med å vente på bussen, i frykt for og flykt fra dem som er mer brutale enn dem selv, med å henge ved den blå steinenved å slentre gatelangs og ved håpet i en graviditet mot alle odds. 

Nymotens musikk strømmer ut av høytalerne og videokanoner skyter fargerike bilder. Publikum sitter på begge sider av scenen og kommer nært på. Her veksles SMS-er, frekke og morsomme replikker, raseriutbrudd, men også sårbare dialoger. Skuespillerne er samspilte og beveger seg høyt og lavt i et minimalistisk scenerom bestående av gitter.  

Fra venstre: Milad Farokh, Sulekha Ali Omar og Stian Isaksen. Foto: Magnus Skrede

Teaterstykket er skrevet av dramatikeren Liv Heløe og regissert av Cecilie Mosli. Urpremiere 25. mai på Lille Scene på DNS under Festspillene i Bergen. NB! Forestillingen spilles på engelsk.

ÅRETS FESTSPILLPROGRAM ER LANSERT!

Den nye Festspilldirektøren Anders Beyer har endelig lansert programmet for Festspillene i Bergen (22.mai-05.juni 2013). Nytt av året er grupperingen av arrangementene under de tre skiltene Fornøyelser, Forbindelser og Forstyrrelser. Jeg har tatt en kikk og er veldig fornøyd med innhold og utforming. Både de splitter nye nettsidene og programkatalogen med det spreke designet ser svært innbydende ut.

Det gleder meg at Beyer har gjeninnført satsingen på litteratur og debatt. Ordskifte betår av en rekke samtaler og debatter på Litteraturhuset. Et annet tilbud som jeg falt pladask for er skrivekurset (forbeholdt kvinner) med forfatter Olaug Nilsen. Mitt tips: Meld dere på før det blir fulltegnet!

Ellers ser årets teaterprogram veldig spennende ut, med blant annet gjestespill fra Betty Nansen Teatret og Neander Teater (Danmark) og en urpremiere fra Jo Strømgren Kompani. For å holde en viss oversikt har jeg hengt programmet opp på veggen.

Festspillperioden er som alltid midt i eksamensperioden, men fortvil ikke. Allerede 19.april er det gratis Festspillforspill på Logen Teater-kun for studenter!

VÅRENS KULTURELLE HØYDEPUNKTER

Endelig er hverdagen tilbake! Vi har mye å glede oss til i det nye året. Her kommer en liste over noen av mine favoritter:

Events

Åpningen av Litteraturhuset i Bergen (31.januar-2.februar). Vi møter blant andre forfatterne Paul Auster, Siri Hustvedt, Cecilie Løveid og skuespiller Henrik Mestad. 

Festspillene i Bergen (22.mai-5.juni). Debatter, teater, konserter, opera, litterære arrangementer, dans, happening etc. Festspilldirektøren Anders Beyer lanserer programmet I februar.

Tv-program

"Underholdningsavdelingen" på NRK 1 (premiere i februar). Ferske fjes og veletablerte komikere skal gjenerobre humortronen.

"Halvbroeren" NRK-serie på 8 episoder (premiere 6.februar). Basert på Lars Saabye Christensens bok med samme tittel, og har navn som Nicolai Cleve Broch, Frank Kjosås og Marianne Nielsen i ledende roller.

"Anne-Kath. med akutthjelp" er en del av humorsatsingen til Tv-Norge (premiere våren 2013). Fra Riksscenen i Oslo skal Anne-Kath. Hærland ukentlig røske i det seltilfredse norske samfunnet.

Scene

"Meet me" urpremiere 25.mai på Den Nationale Scene. Teaterets ungdomssatsing. Stykket handler om 3 unge mennesker som lever på et asylmottak i Bergen. Vi følger dem gjennom et intens døgn fullt av raseri, frykt, men også vitalitet og pågangsmot. 

"Gu kor gøy" et musikalsk show av og med Bjarte Hjelmeland på Ole Bull Scene (premiere 17.januar). Etter å ha sittet 4 år i sjefsstolen på DNS, er Hjelmeland endelig tilbake der hvor han hører hjemme,-på scenen!

"Onkel Vanja" av Anton Tsjekov på Nationaltheateret (premiere 16.februar). Stykket handler om drømmen om å bli sett og elsket og blir regissert av Liv Ullmann. 

Film

"En som deg" premiere 1.februar. En norsk film om hva som skjer når han du møtte plutselig reiser og det eneste du vet er fornavnet hans. Espen Klouman Høiner (sist sett i "Reprise") spiller den mannlige hovedrollen.

"Hitchcock" premiere 15.februar. Et drama om forholdet mellom Alfred Hitchcock og hans kone, Alma (spilt av Helen Mirren). 

Siste dag i praksis

Nå har jeg vært 6 uker i praksis på teateret. Men i dag var det dessverre slutt for denne gang. Jeg kommer til å savne dramatikken, den høye pulsen, humoren til sjefen og de hektiske møtene. Som plaster på såret spanderte sjefen lunch på nabocafeen.

  

Tilbake på kontoret ventet nye telefoner og titalls e-poster. Jeg fullførte mine siste oppgaver og skrev noen triste oppsummerende meldinger på Twitter. Da klokken ble 15.30 var det over. Jeg pakket sekken, ryddet pulten og reiste meg fra stolen for siste gang. Før jeg gikk delte vi ut avskjedsgaver. Jeg ga sjefen et kort, mens han ga meg jubileumsboken "Hundre år på Engen" og to teaterbilletter. Alt i alt ble det en fin og passelig klein avslutning på min praksisperiode.




Lansering av DNS repertoaret 2013, gratis og åpent for alle!

Det var smekkfullt da DNS i dag lanserte sitt program for teateråret 2013. Publikum var en god blanding av presse, ivrige teatergjengere og nyskjerrige kulturkjerringer. Neste års markering av stemmerettsjubileet for kvinner blir en rød tråd gjennom hele repertoaret. Sterke kvinneskikkelser dukker opp med spennende historier i flere av forestillingene. Ikke minst i vandreteateret "kvinner som bruker sin stemme" som blir startskuddet med urpremiere 4. januar 2013. Andre kvinner vi møter på DNS i 2013 er Anne Frank, Pippi Langstrømpe, Lilli Valentin og Nora Helmer.

Bjørn Willberg Andersen er en av skuespillerne vi møter i festspillforestillingen, "Måken" av Anton Tjekov.

Regissør Petter Næss serverer en "melankolsk lykkepille" når han setter opp det irske dramaet, "Mørktid" på Lille Scene.

Lanseringen ble ledet av teatersjef Agnete Haaland. Hun presenterte nye skuespillere, regissører og andre folk. I tillegg fikk vi smakebiter fra repertoaret. DNS satser videre på unge, med et splitter nytt drama, "På flukt", på Lille Scene høsten 2013. Her følger vi tre unge mennesker gjennom et intenst døgn på et asylmottak i Bergen. 

Besøk dns.no for mer info! 

Hva gleder du deg mest til å se?

En dag i praksis

Jeg trives godt i praksis. Selv om det innebærer hardt arbeid og lange dager, så gleder jeg meg til å stå opp når vekkerklokken ringer. Sånn har det ikke alltid vært...Men altså, her kommer et par illustrerende bilder: etter frokost og et par kopper kaffe spaserer jeg ut i regnet mot salgsavdelingen til DNS. Turen tar ca 10 minutter, men med min silly walk tar det max. 7 minutter. #win



Når jeg ankommer kontoret hilser jeg pent på sjefen, men han er fremdeles like travel så øyekontakt får jeg ikke før nærmere lunsj. Egentlig har ingen av oss tid til å spise, fordi telefonen til sjefen ringer hele tiden og jeg har en bachloroppgave som skal leveres om 10 dager! #hjelp

Men herregud, som student har jeg da noen friheter. På fellesrommet ligger ferske aviser. Noen må jo lese dem! Og all den gode kaffen, skal vi liksom kaste den?



Etter å ha blitt oppdatert er det tilbake til skrivebordet. Nå er det siste innspurt før den store lanseringen av repertoaret for 2013. Også tviterer jeg mye (selvsagt noe jobbrelatert). Kl 15.30 sier jeg takk for i dag og går hjem.

Og sånn går dagene. Jeg liker det.

Velkommen til lansering!

 

Oppdatering fra praksis

Nå har jeg vært 2 uker i praksis på informasjonsavdelingen ved Den Nationale Scene. Siden sist jeg skrev har jeg blitt forfremmet. Ikke for det. Jeg sitter fortsatt inne på kontoret til sjefen. Men jeg har fått min egen pult! Det er travle dager og mye som skal gjøres før lanseringen av teaterrepertoaret for 2013. Tekster skal skrives, pressen skal informeres og hundrevis av telefoner skal taes. I tillegg til å skrive tekster får jeg være med på spennende møter på andre siden av gaten, i selve teateret. Der passer sjefen og jeg på at pressen oppfører seg etisk riktig når de intervjuer skuespillere og tar pressefoto.


I en pause snek jeg meg inn i teaterarkivet. Det var et rom full av papirsverte og litteraturtunge manus i alfabetisk rekkefølge. Jeg bladde gjennom et par klassikere og kjente at dannelsen steg et par hakk.


Når arbeidsdagen er slutt er hjernen min godt brukt, mens kroppen sliter med rastløshet. Derfor har jeg lagt inn en fast omvei hjem, rundt store Lungegårdsvannet. Det blir 40 minutter i hurtig tempo. Det er en fin runde, bortsett fra hver gang jeg blir nedrent av treningsentusiaster i tights. Selv foretrekker jeg å GÅ. Fordi det er så mye vakkert å se, fordi Bergen by bygges opp og endres omkring meg, fordi jeg har mye å tenke på og fordi Thomas Espedal har sagt det...



Arbeidslivet

Nå har jeg vært en uke i praksis og det går overraskende bra. Jeg kommer presis hver morgen og går hjem med en gang sjefen min sier at dagen er slutt. Jeg har fått den æren av å dele kontor og arbeidsbord med sjefen min. Han heter Ole og er veldig grei. Han har ryddet bort viktige dokumenter og satt frem en mac til meg. Ole har to stykker, men det er fordi han er sjef.

Når vi har lunsjpause går vi over gaten til teateret og kantinen. Der koster kaffen bare 4 kroner også er det mange spennende mennesker der. Men mesteparten av tiden så jobber jeg jo. Hardt og lenge. Jeg skriver tekster til nettsiden og teatermagasinet. Hva jeg skriver på kan jeg dessverre ikke gå inn på, for det er konfidensielt. Det har sjefen sagt.

Men jeg må inrømme at arbeidslivet er slitsomt. Jeg har fått mye større respekt for alle dere som jobber 9-16 hver dag. Hundrevis av mail må skrives, telefonsamtaler må besvares og møter må gjennomføres. I tillegg skal man være hyggelig med kollegaer og si smarte og morsomme ting når man møtes i korridorene.

Har du vært i praksis noen gang?

Høstens viktigste forestilling

Forestillingen "Drømmebyen" er rettet mot ungdom. Men ungdom har ikke bare rollen som publikum. Drømmebyen forteller gode historier, basert på eller inspirert av innsendte tekster fra byens ungdom. Og Bergens ungdom har ikke skuffet. De sterkeste scenene er gjenkjennelige, vittige, sårbare, tøffe og vonde, mye takket være gode tekster. Kontraster, ironi, teknomusikk, og nymotens ord,- i det hele tatt ungdommens eget språk og kultur - er på plass. 

Noen av scenene er svøpt i vakker drøm og magi, og vi kastes hodestups ut i realisme hos en sint ung mann som vil langt bort fra byen: "Bergen! Bergen! Bergen! Det burde ikke vært lov å bo her engang!" Forestillingen er bygget opp som en collage, en reise gjennom Bergen sett fra ungdommens sted. Vi får høre om fester, sex, fanasossen, de mest populære og slitsomme folkene, men også om den grå, vanlige og kjedelige ungdommen. Oss? 

Vel. DNS har riktig nok enda noe å gå på før dette blir helt fullstendig strålende. Jeg savner en edge, en spiss, en råskap i spillet som finnes i tekstene. Skuespillerne eier ikke alltid forestillingen. Det blir en del lek og forestillelse...Drømmebyen- kanskje en litt klein tittel?- hadde tjent på stødigere dialoger og mer slitte jeans.

Men det er kjempebra at DNS satser på ungdommen. Og hvorfor ikke med ungdommer også på scenen? For dette vil gå seg til og bli enda bedre etter hvert. Særlig hvis du...du ja, logger av en kveld og heller legger turen til teateret på Engen. Sier du fra at pengene skal gå til TEATERBILLETT, så får du kanskje litt ekstra fra de gamle der hjemme i stuen.

Do it. Gå og se en forestilling om deg selv og ditt, om gjengen og om alle de andre. Både forestillingen, øvrig publikum og du selv fortjener at du stiller. 

 

Drømmebyen spilles på Lille Scene frem til 20.oktober. 

Regi: Jon Tombre

Skuespillere: Sulekha Ali Omar, Frode Bjorøy, Haakon Mustafa A. Smestad og Siri Astrid Kristensen

Trykk her for å kjøpe billetter!

skraatak85

skraatak85

29, Bergen

Gråblogger Kontakt: joma85@hotmail.com

Follow on Bloglovin


Kategorier

Arkiv

hits